Adventstiden har i mange år vært en tung tid for meg. Det har vært lite dagslys, og mange mørke tanker. Jeg tror det snudde og ble sånn da jeg vokste ut av den barnlige forventningen mot jul som advent brakte med seg i mine barndomsår. I mange år var det mye tid under dyna, og mange tårer denne tiden.
Jeg vet ikke helt når det snudde, men du å du så deilig det var når jeg plutselig igjen kunne kjenne på gleden og kosen denne tiden bringer med seg.
Å tenne et lys i stedet for å forbanne mørket er ikke bare et utsagn. Det er en nødvendighet når vi bor i et land som har så lite dagslys på gitte tider av året. Det er ikke slik at lyse sommernetter lader opp solceller inne i oss slik at de lyser vei gjennom den mørkere tiden. Nei, vi må finne andre kilder til å lyse opp når dagslyset svikter oss totalt, eller gir seg klokken halv tre om ettermiddagen.
I år fant jeg frem adventslysene og julepynten samtidig. Det var kanskje mest av praktiske årsaker da jeg hadde en liten kneoperasjon 26.november, og ville gjøre det meste klart før en tid med krykker.
Men så koselig det har vært, med den hellige familie på veggen, englekoret som henger på zitteren og på veggen, og nissene som dingler lett med beina ved siden av tvn. Lysene på balkongen gir også en litt lysere tilværelse.
Jeg gir alltid meg selv ekstra rom for refleksjon i denne tiden. I år har jeg tenkt mye på hvor utrolig heldig jeg er. Jeg sitter her i min trygge tilværelse. Det er godt og varmt, og musikk strømmer ut av lydplanken jeg kjøpte i fjor. Jeg har iPod-en min på «miks sanger» og lar minnene strømme på etter hvert som sanger kommer på rad og rekke.
50 år, og etter alle solemerker sannsynlig vis over halvveis i livet. Sammenlignet med mange så lever jeg et liv i luksus selv med mitt noe nøkterne behov for gjenstander og klær. Jeg er relativt økonomisk ubekymret, og kjøper det jeg trenger når jeg trenger det.
De beste investeringene jeg har gjort her i livet, er etter min mening leiligheten rett ved inngangen til Østmarka, fotoutstyret som har blitt ganske allsidig i løpet av de 30 årene jeg har vært fotograf, gitarene mine, iPod-en og min kindle (elektronisk bok). Det oppsummerer og lager rammen for det som gir meg mye glede og kvalitet i livet.
Turene i naturen, med og uten kamera, er noe av det beste jeg vet. Det er meditativt, energigivende og det gir meg ro i sjelen og tid til refleksjon og stille bønner. Marka er kirka i livet mitt, og jeg føler meg alltid trygg der.Kameraet kan aldri fange alt jeg opplever ute i naturen, men det fanger små øyeblikk av glede som gir tankene mine knagger å feste minner på.
Gitarene mine får også jevnlig mosjon. Det er noe eget med å kunne skape egen musikk eller fremføre andres musikk med dem. Stemmen trenger trim for å holde seg grei, og det er ikke få timer og få strengesett som har gått med opp gjennom årene. Den beste gitaren min synger vakkert med stålstrenger og var et varp av en investering. Den føltes litt ekstravagant, men samtidig skal ikke spilleglede måles i penger. Jeg har også fars gitar som av og til er med på turne til bydelsadministrasjonen når noen har bursdag eller noe. Ja til og med når jeg hadde bursdag fikk den være med.
Den elektroniske boken min er den billigste investeringen av dem alle, men som kanskje gir meg aller mest. Å sitte i en stol i egen stue, på en flyplass, på en solseng eller hvor som helst, samtidig som jeg lever meg inn i andres liv, er vidunderlig avslappende. Jeg er rett som det er på reise i ukjente landskaper, og har snart vært verden rundt gjennom bøker. Jeg har lært om folkeslag og religioner, om historie og sport. Jeg sitter med kunnskap som jeg aldri hadde tenkt å tilegne meg hvis det ikke var for disse fremmede personene som jeg blir kjent med, som tar meg med inn i sin verden. Jeg vil ikke trekke frem enkeltbøker og forfattere, for det er så mange og alle har noe å gi meg. Noen skriver så vakkert at jeg blir rørt. Andre skriver så levende at jeg ser det de beskriver, helt tydelig. Noen får tårene frem og andre latteren. Jeg synes også det er så fint at når jeg er på en faktisk reise, så har jeg over tusen bøker med meg på turen.
IPod-en er den jeg nevner til slutt men som bærer på en dyrebar skatt som er samlet opp over mange år.Den inneholder all musikken min og er underholdning og minnebok i ett. Musikk bringer frem alle fragmenter av livet, alle følelser som er mulig, og vil alltid gi meg det jeg trenger, når jeg trenger det.
Nå tror dere kanskje at jeg ikke tenker på kjæresten som det mest gledesgivende i livet mitt? Hun er det, men hun hører ikke til under overskriften økonomisk investering. Det samme gjelder familie og venner. De er ikke en investering, men er selvfølgelig verdt å investere tid i. Jeg skulle gjerne ha mere tid sammen med de jeg er glad i. Men avstander og selve livet kommer av og til i veien. Men kvalitet går foran kvantitet. Kvalitet er undervurdert.
Nå har jeg skrevet meg litt inn i et hjørne. Jeg har, som så mange ganger tidligere, ikke tenkt på avslutningen eller avrundingen underveis i skrivingen. Jeg vil ikke være moralsk, med store pekefingre, for alle er vi forskjellige. Men en liten oppfordring kan jeg vel avrunde med. Jeg oppfordrer alle til å tenne lys. Tenne lys for tredje søndag i advent, og la de brenne for alle du bryr deg om. La de brenne for alt det gode du har i livet ditt, og la de lyse opp mørke kroker. Vi trenger ikke alltid å betrakte de mørke krokene. Vi vet jo at de er der, men kanskje vi kan la de være. Kanskje vi kan overse de, og la oss sjøl få en pause, her i lyset.
Ha en fortsatt god adventstid, og husk at julehøytiden også kan inneholde en stille time.