Jeg har ikke funnet et godt norsk ord for lanai, men det dreier seg om en balkonglignende innretning som er sikret med netting som holder insektene ute. I varme strøk blir dette et ekstra rom i huset. Men nok om lanai. Det er tankene som ramler ned jeg hadde tenkt å fokusere på.
Å reise til Florida i januar, har sine sider. Det er stort sett varmere enn i Norge, og veldig ofte temperaturer mellom 20 og 30 et sted. Luften er litt tørrere enn normalt, orkansesongen er over og har ikke begynt på ny. Nå fører fordelene til at det er litt flere snowbirds her, altså pensjonister som flykter fra kulden og vinteren i andre stater, noe som også gjør at flere butikker skrur opp prisene til turistpriser. For min del, så har jeg vært her flere ganger i januar, og hatt både kaldfronten, tordenskrall og tretti grader, og det er jo her som andre steder, man må ta det som det kommer. Og det er med dette bakteppet jeg lar tankene fly i dag.
Opplevelser er så mye. Det er smått og stort. Jeg har skrevet tidligere om muscoviendene, ibisene og skarven som lever side om side her ved vannkanten. Og finkene, bluejayene og turtelduene som råder grunnen i trærne. Jeg har også skrevet om skilpaddene som duver i vannskorpa og som synker ned mot bunnen når jeg kommer med kamera. Dette er opplevelser som gjentar seg, som jeg aldri blir lei av. Og så er det så rart, men noen ganger står disse opplevelsene i kø. Sånn som de gjorde en morgen jeg våknet så tidlig, og ikke klarte å sovne igjen. Etter å ha snudd meg utallige ganger, sto jeg opp og tok med meg kamera det på tur. Barbeint i sandaler i fuktig gress i morgensolen er en egen opplevelse. Nå må jeg selvfølgelig se hvor jeg går, men denne morgenen var det bare 10 grader, og da er slangene for døsige og kalde til å være aktive, så jeg kunne være litt mer oppmerksom opp i trærne. Jeg hadde ikke gått så lenge før jeg følte meg beglodd. Jeg kikket opp og der satt det en fiskeørn over hodet på meg. Etter å ha tatt bilder av den, gikk jeg forbi neste tre med en red bellied hakkespett. Fem turtelduer, en skarv og en palm warbler senere var jeg hjemme igjen, og tenkte at denne dagen hadde startet helt vidunderlig. Men opplevelsene var ikke over.
Som alltid, så var det morgenkaffe på lanaien. Det er her planene legges og de første opplevelsene starter. For her har vi utsikten til den fantastiske lille oasen med frodige trær og blomsterbed, og en dam som er full av liv. Dette er et av ankrene her det. Jeg ser på alle fuglene og dyrene, jeg registrerer vanene og lydene deres i hodet mitt, og koser meg med å se på deres små interne hierarkier og gjøremål. Og det er nok derfor jeg skjønte noe var i gjære denne morgen.
Plutselig, uten forvarsel, hoppet alle endene ut i dammen, sammen med skarven. De svømte i flokk, mot noe som lå ute i vannet. En skilpadde tenkte jeg og tok opp kikkerten (ja da, jeg passer fint inn blant pensjonistene her). Men nei, i kikkerten så jeg en alligator. Jeg må si at den følelsen, når jeg plutselig fikk se en alligator ute i det fri i bakhagen her, den var stor. Det oppleves litt uvirkelig, og det oppleves veldig spennende å få dyrelivet så tett på. Og så endene da, som fryktløst svømte rett mot halvannen meter alligator med 80 sylskarpe tenner. De svømte i ring rundt den, lydløst og i flokk. Jeg ble mektig imponert.
Etter å ha sjekket med den innfødte her hvor trygt det ville være å gå ut med kamera, samtidig som jeg løp rundt for å finne sko som kan løpes i og kamera, og la fra meg kikkerten og tok en slurk med kaffe, så gikk jeg ut og bort til dammen. Jeg knipset et par bilder fra god avstand, for å sikre meg bilder i tilfelle den ville svømme under vann da jeg kom dit, men skjønte fort at denne karen ikke brød seg om den ble fotografert. Etter et par dager med kaldfront og temperatur ned i 10 grader celsius, var den skiftvarme alligatoren mest opptatt av å ligge i solskinnet i vannskorpa og få opp kroppstemperaturen. Jeg fikk noen fine bilder, og knærne sluttet etter hvert å dirre. Og selv om denne alligatoren er mindre enn en fullvoksen en, så kjente jeg pulsen min ganske godt.For å toppe det hele så kom det en stor hegre som poserte i vannkanten.
Alt dette i løpet av noen få timer. Og så dro vi til det som var den egentlige opplevelsesplanen denne dagen. Konsert med Cher. Cher har et langt artistliv bak seg, og vi fikk se både bilder og filmsnutter av karrieren hennes, med og uten Sony. Vi fikk sangminner fra mange epoker, og små kommentarer og historier fra en dame som har fått mye pepper men heldig vis også anerkjennelse gjennom et langt artistliv. Det er klart at 72 år setter spor. Men stemmen er like kraftfull som den har vært, og det er ikke mange, uansett alder, som kler de antrekkene som Cher. 70- tallsbuksene sitter fortsatt som et
skudd, og hun ser fortsatt fabelaktig ut i dristige antrekk som viser mye hud. Den dama. Makan
finnes ikke sier nå jeg.
Som en kontrast til alt dette som sto i kø denne dagen så vil jeg ta med gårsdagen. Vi hadde planlagt kajakktur, og reservert kajakker hos Conservancy of S.W. Florida, som er en liten perle. Der har de dyrehospital for ville dyr, og de jobber med å beskytte miljø og fugle-og dyrelivet her.
Da vi kom dit var det bare åtte grader, og de flotte menneskene der foreslo at vi kunne gå en tur langs turstien der før vi dro ut, slik at både vannstanden og temperaturen ble høyere. De ville holde av kajakkene for oss så lenge. Så hyggelig gjort, og uten at vi spurte...Vel, vi fikk en vakker gåtur i et beskyttet område, med utallige planter og trær. Så fredelig og så vakkert. Og etterpå en kajakktur på en sideelv i mangrovene og videre ned langs elven. Rikt fugleliv, kraftige grønne elvebanker, solen som varmet og lyden av padleårene som monotone små plask. For oss er det ren meditasjon å gjøre slike ting. I disse små bakevjen står tiden stille, og alt mas forsvinner. Det er bare vi og everglades planter og dyreliv. Herlig. Og tilbake på land fikk vi se babyalligatorer som var ute i solen for å varme seg.(inne i buret sitt).
Og i dag sitter jeg her, og tenker tilbake på halvannen uke med mange små innskudd på lykkekontoen, og ennå er det litt tid igjen før jeg skal tilbake til snøen. Nyt øyeblikkene. Ta de med deg, og se på de når du trenger en påminnelse på hvor godt du kan ha det.
