Takknemlighet

Jeg fikk litt blandede følelser da jeg trakk ukens ord opp av posen med motivasjonssteiner i dag, for det var virkelig innertier, eller spikeren på hodet, samtidig som jeg nesten følte meg litt irettesatt. Hold ut neste avsnitt, så skjønner du hva jeg mener.

Jeg vet jo at det skjer, og jeg regner med at jeg ikke er den eneste glemmer å tenke på alt jeg kan være takknemlig for selv når livet og helsa snur litt vrangsida til. Jeg går i samme fella og blir litt for opphengt i hva jeg ikke kan, og hvilke hindre som er i veien for de små og store nødvendige gjøremål eller det jeg har lyst til å gjøre. Det er aldri noen gang jeg har så lyst til å synge å spille gitar som når nesa er tett, halsen er sår og stemmen er hes. Jeg sukker tungt når jeg ligger utslått under pleddet på sofaen, og tar det ikke som en god anledning til å lese en god bok. Nå skal det sies at så tett i hodet som jeg var de siste dagene av 2022, så var jeg litt for susete i hodet til å lese bok, men jeg regner med dere ser poenget. Jeg finner det litt komisk at jeg huffer over husarbeidet som må ligge, for som regel så er det jo som oftest litt huff før jeg drar støvsugeren ut av skapet på normale dager. Men det er dette med frivillig eller nødvendig hvile som tar meg. Og det er jo egentlig ganske tåpelig. Derfor var det så fint, på en regntung mandag morgen, å finne dette ene ordet.

Takknemlighet. 

Et ord som kan være stort for mange. Vanskelig for noen, lettere for andre. Noen må øve på å være takknemlig eller kjenne på takknemlighet, men for andre faller det lett og uanstrengt.

Vi trenger ikke gjøre det så komplisert tenker jeg. Vi må ikke lage det til et strengt ord, eller legge lista for høyt. Det går fint an å vise sin takknemlighet uten de store gestene eller handlingene. 

Vi kan sitte alene for oss selv og kjenne på takknemlighet, og det kan være for de enkleste ting. Jeg tenker at all takknemlighet jeg kjenner på, bidrar til noe positivt for meg. Det bidrar til hverdagsglede og øyeblikk i nuet. I en verden der det fokuseres mye på mål og delmål, på prestasjoner og livsmestring, på toppturer både fysisk og metaforisk, så er den lille pausen i takknemlighet gull verdt. Hvorfor ikke la det anbefalte minuttet med mindfullness fylles av den. 

Min påstand er at alle har noe å vise takknemlighet for eller være takknemlig for hvis vi kjenner etter. Det handler om å anerkjenne det eller sette ord på det. Vi trenger kanskje litt øvelse før vi ser de små tingene som egentlig betyr mye men som vi ikke legger merke til i et hav av alt annet.

Jeg har skrevet om Liz Gilberts lykke-krukke tidligere. Krukken du skal legge en lapp i hver dag. En lapp som du har skrevet en ting du er glad for. Kanskje er det vel så motiverende ned en takknemlighets-krukke. For jeg tenker alle har noe å være takknemlig for hver dag. Og hvis vi ikke finner noe nytt alltid, så er det lov å være takknemlig for tak over hodet, mat på bordet og det å få en ny dag, hver dag.

Jeg har steinen med ukens ord liggende på kjøkkenbordet. Jeg ser på den hver gang jeg går forbi den, og denne uken vil jeg da tenke på noe jeg er takknemlig for, flere ganger om dagen. Et lite dytt i riktig retning. Det i seg selv er noe å være takknemlig for.