I og med at T-banenettet i Oslo oppgraderes, og herunder Mortensrudbanen som jeg tar til jobb, er jeg den heldige bruker av buss for bane. Og for å komme til bussen for bane, så tar jeg buss. Og la det være sagt: det er mange dyktige bussjåfører der ute. Men det kan kanskje også se ut til at når det ble buss for bane, så måtte Ruter hente inn alt som kan krype og gå av busser og sjåfører. Kanskje er noen av disse sjåførene t-banesjåfører til vanlig, hva vet jeg. Jeg vet bare at plutselig ble bussreiseopplevelsen til tider litt blandet.
For eksempel: jeg skjønner at det kan være en utfordring å svinge ut og inn av busslommer i den hektiske rushtrafikken, og like utfordrende å starte og stoppe uten de brå rykkene. Men det er jo noen som får dette til, hver gang. Det er jo noen som klarer å få en behagelig flyt i kjøringen sin, uten at du fyker hit og dit i setet for hver start og stopp. Det er jo noen som klarer å ta svinger og rundkjøringer på en slik måte at ikke alle svingene blir en "kom- til- meg -sving", der vi må sette sjøbein for ikke å ramle ut av setet. Men det er en del som ikke kan det også.
Jeg beklager igjen, men jeg har heller ingen forståelse av at sjåfører glemmer å stoppe på en holdeplass til tross for at noen har trykket på stoppknappen. Ja, det er nok stressende å være sjåfør, men en del av pakken er vel å slippe folk på og av? Og når en stor rød lampe lyser på dashbordet, så er jo det et tydelig hint. Og mens jeg er inne på å slippe folk på og av: når noen har trykket på knappen for å stoppe bussen, eller trykker på knappen for å åpne døren utenfra for å gå inn: Da er det vel en stor fordel å åpne døren? Jeg bare nevner det. Her må jeg bare ta med en liten morgenhistorie jeg observerte. Situasjon: bussen var så forsinket at neste buss kom rett etterpå. En dame trykket på stoppknappen og stilte seg ved døren. Sjåføren kjørte rett forbi, og den forskrekkede damen sa: "Hei, du glemte å stoppe". "Ingen fare", sa sjåføren. "Det kommer en buss rett bak som tar med de som sto der.". "Ja, men det hjelper vel ikke meg som skulle gå av denne bussen?, svarte damen. Det ble rett og slett veldig stille etter det. Og damen måtte gå av på neste holdeplass. Heldig vis er det ikke så langt mellom holdeplassene i denne byen, men det tar jo som regel av de minuttene man ikke har om morgenen. Og apropos minutter om morgenen. Jeg skjønner at sjåfører har sympati med hverandre, og slipper hverandre fram i trafikken. det er kollegialt og veldig realt. Det er bare det at når den bussen jeg sitter i, slipper frem den bussen jeg skal over i, så er det nitti prosent sjanse for at den bussen jeg skal videre med kjører videre fordi jeg står inni bussen bak mens vi venter på grønt lys ved fotgjengerovergangen 100 meter fra holdeplassen. og ja da, det kommer en ny buss om en fem til ti minutter, men det er irriterende fem til ti minutter.
Ja ja, bybusser er bybusser. Når jeg tar buss ellers i landet, så er det stort sett fra Trondheim til Surnadal. Og da har jeg fri og det gjør ikke så mye om sjåføren er galant og slipper andre foran. Eller om han eller hun er galant og slipper av folk ved innkjørselen til huset der de bor i stedet for nærmeste holdeplass. For det har alltid vært sånn på de bussene, uavhengig av om de heter ekspressbuss eller ei. Man stopper der folk skal av. Ja, så fremt det ikke er en holdeplass som betjenes av et annet buss-selskap. Da er det ikke lov å ta med folk og slippe folk av der, selv om man skal innom den holdeplassen for å ta med noen fra den holdeplassen. Til og med sjåførene er fortvilt over den regelen. Men en regel er en regel.
Sånn, da var jeg ferdig med busshistorier for denne gang. Og så kan jeg heller gå over til å knurre over nettbanken som har skapt krøll igjen. Bakteppet er at jeg har en konto i USA som jeg bruker når jeg er der. Det har jeg hatt i flere år, og på de årene har det vært litt forskjellige greier med dette, og jeg tror nok noe beror på at det er en del uærlige mennesker som forsker seg på litt av hvert med utenlandske bankkontoer. For eksempel: I starten så fikk jeg brev hver gang jeg hadde overført penger, som orienterte om at dette ble rapportert inn til myndighetene. Helt greit, men jeg følte meg like vel litt som en skurk selv om jeg ikke gjorde noe galt. Jeg fikk også brev som fortalte meg at jeg brukte et "uvanlig" valg når det gjalt gebyr. Med fare for å være frekk: jeg fikk tre valg i nettbanken: enten alt gebyr trukket fra min norske konto eller litt gebyr her og litt der eller alt fra min USA-konto. Jeg så at det siste passet best i og med at begge var mine egne konti, men fikk altså da brev hver gang. Ja, så la være å ha det alternativet da hvis det er så #&%¤% uvanlig! For et år siden ble det en ekstra sikkerhetssløyfe på overføringene. Da var det først tallkode fra kodebrikken, og så passord. deretter fikk jeg en sms som gav meg en ekstra kode og som også sa at jeg var i ferd med å overføre penger til utlandet, og hvis det ikke var meg så måtte jeg ta kontakt. Men den slags sikkerhet liker jeg. Men i går fikk jeg en utfordring. For når jeg gikk inn i nettbanken og klikket på alternativet betaling til utland, så fikk jeg beskjed om at jeg ikke hadde tilgang til denne tjenesten. og når jeg ringte nettbanksupport i dag, så fikk jeg beskjed om at denne tjenesten ble automatisk sperret hvis man ikke brukte den ofte nok. Nå er hver tredje måned ikke så ofte, men jeg overfører stort sett når dollarkursen er lavere eller når jeg skal reise, men det er det da nå slutt på. Det er sikkert en sikkerhet i dette også, men litt irriterende å måtte planlegge eller "oppdatere" mulighetene. Som all annen programvare som må oppdateres og oppdateres. Ja, jeg skjønner hensikten med det også, men ta for eksempel Adobe, skype og itunes. Hvor mange oppdateringer skal de ha da? Det er jo hver gang jeg slår på pc`n.
Og så er jeg over på apper. Nærmere bestemt apper som jeg har på mobiltelefonen. De oppdaterer seg stort sett selv, men mange av dem får jeg ikke tatt bort. Fordi Samsung eller google har bestemt at disse er preinstallert, og da har jeg dem der enten jeg bruker dem eller ei. Jeg bruker ikke "hangouts", ""Chat on","play aviskiosk" eller andre "play ditt og datt". Men de er der og de blir der. og de irriterer meg fordi jeg ønsker å bestemme selv. Like dann som jeg ønsker å bestemme selv at smileysene mine ikke skal se ut som små romvesener med antenne på hode. Hva er det for en greie?. Og la meg ikke starte på stavekontrollen når jeg skriver sms eller legger inn kalenderavtaler. Denne funksjonen er nå blitt mer avansert enn jeg liker. Jeg liker at den foreslår hvilket ord jeg er i ferd med å skrive, for det er jo det den skal. men at den tenker fremover og foreslåt "Bjørgen" og "Larsen" som neste ord hver gang jeg skriver Marit, eller "Clarkson" hver gang jeg skriver Kelly, det er litt mye. og hva er logikken med at hver gang jeg starter setningen med "Tur til" så foreslår den "Libanon". Jeg har jo skrevet tur til Trondheim eller Florida eller flere andre steder, men det husker den ikke. Den insisterer på Libanon hver gang. Jeg liker ikke telefoner som tenker så selvstendig.
Sånn, nå er jeg ferdig irritert for en stund, og nå har solen fått litt mere tak der ute slik at det snart er varmt nok til å rusle en tur i skogen. Tenk om hele verden hadde vært like enkel som en tur i skogen. Det hadde vært noe det.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar