Ja, nå ble det litt overflod av "gode" innslag i media igjen, og selv om jeg skal filtrere så godt jeg kan, så må dere bare lese på eget ansvar.
Jeg har ti års fartstid i barnehager på Grønland i Oslo, og jeg må vel si at med det som utgangspunkt så synes jeg det tar litt av med hensynstakinga for tiden. Ja, hensyn og hensyn. Et klokt hode sa en gang " to assume is to make an ASS out of U and ME." Og det er litt av poenget mitt.
Ti år i barnehager i det som en gang var den største flerkulturelle smeltedigelen i Norge. Og gjennom de ti årene, der vi tilpasset oppleggene ved å prate med familiene og spørre hva de ønsket og hvilke eventuelle alternativer som kunne passe, så kan jeg ikke huske et eneste tilfelle der vi ikke fant en eller annen løsning. Noen barnehager samarbeidet med kirken på den tiden og i en periode var presten i egen person inne i barnehagene og hadde sangsamling et par ganger i måneden. Ingen fakkeltog og facebookoppslag. Ei heller avkryssingslister kan/kan ikke. Det var bare noen få som gjorde noe annet i den stunden sangstunden varte, og det behovet visste vi fordi foresatte hadde spurt om det. Og det var helt uproblematisk. Og jeg har heller Ikke i etterkant hørt at noen av barna har fått senskader av et og annet kristent ord i en eller annen sang.
Kirkebesøkene ble det opplyst om som alt annet opplegg, og da var det bare å si fra hvis man ønsket noe annet. Men det var ikke gjort så stort nummer ut av det. Og vi hadde veldig stor deltakelse på disse besøkene. Og gruppen som gjorde noe annet var like god blanding av flerkultur og etnisk Norsk som de som var i kirken. Ja, sjokkerende ikke sant..nei. Vi hadde nissefest, lucia, karneval, Eid-feiring, vietnamesisk og kinesisk nyttår. Vi sang julesanger, og ikke bare musevisa og romjulsdrøm. Og vi gikk rundt juletreet. Og barna hørte både om Muhammed og Jesus i løpet av året. Og serveringen tok høyde for halal/haram/vegetar/allergier og hadde det vært nå så hadde det vært glutenfrie alternativer også, for de som trengte det. Den eneste forskjellen fra da og nå var at hensynshysteriet ikke hadde startet. Vi tok like mye hensyn men vi gjorde det ikke til en kjempestor greie, og vi satt ikke og antok hvem som ville si ja eller nei, hvem som kunne eller ikke kunne. Barn og voksne fra alle verdens kanter og fra alle mulige slags hjem satt side om side, pratet og koste seg, og det var veldig lite fokus på hvem som hadde cært i kirken eller ei,eller hvem som var best å tro på, eller hvem som spiste hva.
Men på et høyere plan, lengre opp i systemene, der satt de som sendte signaler. Og fra de kom det stadig mer og mer politisk korrekthet. Jeg har vært gjennom hele raden, selv om vi ikke tok alt i bruk. Det var alt fra innvandrere, nye landsmenn, minoritetsspråklige, multietniske, flerkulturelle, bindestreksidentitet, immigranter, og sikker mye jeg har glemt. Vi har også det samme med diverse andre grupper som på sin måte er minoritet. Les diskrimineringsloven, se de forskjellige bokstavene, og vit at for hver gruppe bak disse bokstavene finnes det flere og flere begreper og ikke alle er gode begreper.
JA DA. Alt er så godt ment. Men ikke alle liker eller identifiserer seg med alle disse begrepene. Men det er liksom ikke så nøye, bare vi bruker det som er vedtatt riktig.
Og nå er det altså avkryssinger og nettdebatter i øst og vest. Kirkebesøkene er nesten blitt overskygget av løyve til gang rundt juletreet. Og mange av debattene er startet på vegne av noen som ikke er spurt og som ikke blir hørt, og som sannsynlig vis ikke har et overstrømmende og altoppslukende behov for nok en gang å bli plassert i bås og tillagt egenskaper.
Nå er det ikke bare erfaringen fra den fordums smeltedigelen som gjør meg engasjert. Inspirert av reklamen vil jeg si Minoritet er minoritet. Og jeg har opp gjennom årene blitt tillagt egenskaper og påsatt benevnelser som jeg ikke kjenner meg igjen i og som jeg ikke liker. Og det er lover og regler som vedrører og regulerer meg mer enn andre, og det debatteres og kjempes uten at jeg nødvendig vis har bedt om det. For all del, det er fremdeles rettigheter som må kjempes for i denne verden, men jeg skulle ønske at disse båsene ble litt videre og uten vegger og rett og slett borte.
Og i lys av disse nettdebattene og TV-debattene så ser ut som at folk ikke prater sammen lengre. Eller rettere sagt, det antas at folk ikke prater sammen lengre. Og det er så mange som skal prate på andres vegne uten å ha spurt først hva det er ønskelig at de skal si. Slutt med det.
Jeg tror mange kan prate på egne vegne hvis de slipper til. Jeg tror mange ikke føler seg støtt over å bli kjent med nye skikker og kulturer. Jeg tror bestemt at man kan leve side om side og kommunisere seg frem til løsninger uten spørreskjema og underskrifter. Det gikk an før. Hvorfor skal der ikke gå an nå?
Og midt oppi alle nettdebattene om integrering og ekskludering, der hatske kommentarer unnslipper moderatorer og selvsensur over en lav sko, så deler vi ut fredsprisen. Vi er jammen ikke snau.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar