Stolthet og fordom

Dette er ikke en bokanmeldelse av Jane Austens bok, som også er filmatisert. Jeg lånte tittelen, fordi originalen er Pride and Prejudice. Og dette innlegget er inspirert av avisen Dagen, og redaktør Vebjørn Selbekk som i lederen forrige uke skrev om sin reaksjon på at det er flere barnehager som har hatt pride-markering i løpet av våren.
Selve innlegget er ikke så voldsomt, og jeg kan være enig i at pride er en politisk markering, og at politikk bør man være forsiktig med i barnehager. Hvis det hadde vært bakgrunnen for en slik markering i en barnehage. Jeg kommer tilbake til det.
Jeg kan se at pride kan oppfattes som både seksualisert og litt overveldende i voksenutgave. Men det er vel ikke den store sirkulasjonen som skal til i toppetasjen, for å skjønne at pride i barnehage handler om nettopp det: Stolthet. Stolthet over å være den man er, og stolthet over at alle er en del av et mangfold.
Det som jeg reagerer mest på med denne Selbekk, er at han i sitt innlegg i avisen sin og i NRK-debatten som fulgte etter dette innlegget, kommer med utsagn og påstander som at "barnehager arrangerer homo-tog" og at "uskyldige barn risikerer å få en regnbuevimpel i neven, i barnehagen". Homo-flagg er også brukt. Og selvfølgelig. Regnbueflagget er et flagg som oppsto som et nytt symbol for homobevegelsen i San Fransisco i 1978. Regnbueflagget erstattet den rosa trekanten som symbol, noe som var greit med tanke på at den rosa trekanten ble brukt av nazistene for å merke homofile i konsentrasjonsleirene. (Det er mulig at det i den mest svartsynte av den kristne skare synes at det er godt å vite at noen av oss perverse og skammelige mennesker ble gasset ihjel under andre verdenskrig, men jeg håper det er et mindretall.)
Men regnbueflagget er ikke bare et homo-flagg, hvis du gidder å lese litt, redaktør Selbekk. Det representerer tilhørighet, fellesskap, solidaritet og mangfold også. Og frihet og likeverd. Og denne symbolikken er det som ligger bak når en barnehage bruker dette flagget i en markering. Og den symbolikken bør jo til og med du være glad for, Selbekk. For ordene frihet og tilhørighet finner vi jo også i sammenhengen religionsfrihet og religiøs tilhørighet. Se, så vidsynt og inkluderende kan man også være.
Jeg er enig i at markeringen godt kunne hatt et annet navn ved markering i en barnehage. Nettopp fordi pride får mennesker som deg, Selbekk og dine meningsfeller til å se rødt. Og; Selv om innlegget i Dagen var ganske pent formulert, så inviterer det til debatt og det inviter mennesker til å bruke kommentarfeltene, og det er da det blir stygt.
Jeg er rimelig sikker på at redaktør Selbekk visste hva han gjorde da han delte dette på sin åpne Facebook-side. Og til tross for at han er redaktør, så tok han ikke et ansvar verken som menneske eller redaktør, når kommentarene kom inn på siden hans. De fikk lov å stå der, alle som en. (Ja, for de jeg leste var så stygge at det umulig kunne ha vært noen verre, som var sensurert bort).
Jeg skal ikke gjengi så mye her, men en av kommentarene "Nå er de gått for langt, når de er ute i barnehagene og rekrutterer uskyldige barn"  høstet mange støttekommentarer med ord som kvalmt, sykt, ekkelt, perverst og det skulle vært straffbart, i.
Jeg vil bare ha sagt at hvis de som skrev disse kommentarene ser for seg at pride i en barnehage ligner på en voksen pride, så er det jo direkte trist. Hvis de ser for seg at pride i en barnehage har innslag av nakenhet, lakk og lær og andre varianter inspirert av voksenverden, ja da kan jeg være enig i at ordet perverst kan brukes om de som tenker det.
Som sagt, jeg skal ikke gjengi flere av kommentarene, for de var så sårende og så usigelige stygge at jeg er fristet til å kalle det offentlig trakassering i stedet for ytringsfrihet. Og det er her det blir virkelig stygt for meg. For jeg, og mange med meg, vet at det er høyere selvmordsrate i gruppen tilhørende LGTBQ, enn i resten av befolkningen. Og hvis man føler og ser seg selv som negativt annerledes, så vil alle de stygge kommentarene som kom under facebook-linken på redaktørens side eller under digitalutgaven av Dagen, og på lenken under debatten i NRK, de vil ramme de svakeste.
Jeg klarer å se forbi disse negative og støtende kommentarene, og heller glede meg over de positive og støttende og varme kommentarene. For det var mange av dem også. Men det er fordi jeg er litt tryggere i mitt eget skinn enn de som skammer seg. De som skammer seg, de ser disse perversstemplende kommentarene som beskreftelse. Og det er i slike anledninger, hvis disse kommentarene er siste dråpen i begeret, det er da ord dreper. Og da, Selbekk, det er da du og dine tilhengere får blod på hendene.
Barnehagene som markerte at mangfold er flott, at familier kan ha mange sammensetninger, og at vi er like mye verdt alle sammen, de har skjønt det. Tenk på det. Barnehagebarn skjønner mer enn redaktøren i Dagen. Jeg ser, når jeg googler denne mannen, at han har et kristenkonservativt ståsted. Vel, hvis han kan redusere regnbueflagget til et homoflagg så kan vel jeg bruke mørkemann i stedet for kristenkonservativ da. Og jeg kan til og med tenke at avisen dagen burde hete natten.
Det er sjelden jeg trekker frem enkeltmennesker i innleggene mine. Men en offentlig debattant og redaktør, som for lov til å si sitt i det offentlige, han kan jeg mene noe om i det offentlige. Så derfor deler jeg dette, og så håper jeg at det blir lenge til jeg blir så provosert at jeg må skrive noe slikt igjen.