PRIDE and prejudice

 I juni 2021 ble det arrangert PRIDE i Surnadal. For meg som er vokst opp som skeiv i denne bygda, var det en gledelig overraskelse å se at noen hadde tatt initiativ til et slikt arrangement. I utgangspunktet trodde jeg at dette arrangementet var et direkte motsvar til at ordføreren ikke ville heise regnbueflagget i flaggstangen ved kommunehuset. Men dette var bare en liten bit av bakgrunnen.  Ordføreren endret mening etter hvert også, og la ut en inkluderende meningsytring på sin facebookside, så jeg skal ikke henge mer ansvar på hennes skuldre.

Ved nærmere undersøkelser viste det seg at arrangementet hadde kommet i stand på ganske kort varsel, da flere i bygda følte det trengtes en motvekt til ulike påstander og fiendtlige holdninger mot oss som indentifiserer oss i en av gruppene som hører inn under regnbueparaplyen. De fleste av disse meningene ble uttrykt i innlegg i sosiale medier eller på en blogg som en av bygdas ivrige ekkokammer hamrer ut sine meninger i. Jeg har ikke tenkt å navngi noen, så jeg kaller bloggeren Dårlig Selvinnsikt (DS) for enkelhets skyld.

Før jeg går inn på DS sine nettbaserte eskapader, vil jeg ta meg tid til å fullrose de energiske og positive menneskene som arrangerte Surnadal sitt første Pride-arrangement. I og med at jeg ble invitert på pressetreff sammen med noen av dem før Pride, fikk jeg litt innsikt i hvor mye de hadde fått i stand på en uke. De var en liten gruppe, men de klarte å sørge for regnbueflagg utenfor mange butikker i miljøgata. De fikk brannvesenet, politiet og ambulansetjenesten til å stille som kortesje i toget, de skaffet regnbueflagg til en hel landsby, de skaffet til og med et stort flagg til kommunehusets flaggstang.

Jeg bor i Oslo, og har deltatt eller vært tilskuer til mang en parade, men aldri har jeg deltatt i maken til Pride som den i Surnadal. For det første var det veldig god oppslutning med mange som gikk i toget som gikk fra butikksenteret og til kulturhuset. For det andre, så var det mange generasjoner i det toget. Her gikk barn, barnebarn og oldebarn sammen med foreldre, besteforeldre og oldeforeldre. Naboer, venner og kolleger stilte opp for vise at vi bryr oss om hverandre. Alle som var der, møtte opp for å vise at det i Surnadal er solidaritet, empati, mangfold og inkludering. Jeg blir fortsatt rørt når jeg tenker på det.

Så langt om PRIDE. Nå er det over til den mørke siden, fordommene. Jeg skjønner at det skal være rom for ulike meninger, og jeg er glad for å bo i et land der ytringsfriheten står sterkt. Men det er fortsatt forskjell på ytringsfrihet og trakassering. Og det er forskjell på ytringsfrihet og rasisme. Ikke minst er det forskjell på ytringsfrihet og ren ondskap. 

Jeg har ikke lest alt som står i bloggen til DS. Jeg har lest nok til at jeg tror at autokorrektur rotet det til når hun laget tittelen, og at den skulle kalles «Skampletter fra høyrevingen.» Det er det jeg kaller den i alle fall, for her er det innhold som kan gi permanent gåsehud. Jeg har ikke tenkt å sitere så mye, men noe vil jeg tillate meg å kommentere.

Jeg har lest hennes innlegg der overskriften sier at Pride-markeringen sparket inn åpne dører.

Hun starter friskt med «Hvorfor Pride-markering i Surnadal? Er homoseksuelle plaget her i bygda? Det har ikke jeg inntrykk av.» Til å være så belest og belært som denne damen hevder å være, så burde hun ha fått med seg at den vet best hvor skoen trykker, den som har den på. Hele blogginnlegget bærer preg av at hun ikke har gått en millimeter i noen andres sko enn sine egne.

Hun skriver: «noen her i bygda mener at Navngitt Persons lokking av unge gutter i den alderen der de utvikler kjønnsidentitet, har bevirket at mange i miljøet endte opp som homofile.»

I en kommentar hun har skrevet på Facebook, er hun mer tydelig på hva hun mener. Der skriver hun: «Navngitt Person produserte nok en del homoer, etter det de selv har fortalt. Kanskje vi heller skal kalle ham pedo …. Når en opplever hvordan disse to pedoene blir hauset opp i Surnadal, må man kunne fastslå at Surnadal er et frigjort sted på dette området, og slik ikke har behov for noen pridedemonstrasjoner.»

Videre i blogginnlegget sitt skriver DS «Fra andre kilder har jeg også hørt at det er lett å vike ungdommer tidlig i tenårene over i homoseksuell legning. Derfor bør man kanskje tenke over det, nå når man skal presse homoseksuell praksis på barn, helt ned i barnehagen –før de får høre om vanlig seksualitet».  

Jeg vil vel si at større deler av hennes innlegg gir oss svar på «Hvorfor pridemarkering her i bygda?»

Jeg ser at hun skriver at hennes inntrykk er at i Surnadal er det «Live and let live». Hvis hun har det inntrykket, så kan hun ikke ha lest sin egen blogg.

Å ikke skille mellom, eller trekke sammenheng mellom pedofili og homofili har hun blitt konfrontert med tidligere. Hun benekter at det er det hun gjør. Jeg skjønner ikke hvordan hun kan benekte det, når hennes egne ord i sitatet over omtaler en mann som «en pedo som produserer homofile». I tillegg skriver hun at en bygd som «hauser opp» pedoer, ikke trenger pridedemonstrasjoner. Jeg lar hennes ord tale for seg selv, og vil bare legge til at å kalle en markering for en demonstrasjon, også forteller noe om holdning.

Jeg burde kanskje kommentert mer bloggen hennes. Det at hun kaller det «de pårørendes dag», sier jo sitt. Det at hun skriver at alle nå har fått sagt sitt, sier enda mer. Sitatet fra et tidligere innlegg, der hun skriver at «jeg føler meg uvel i samme rom som en lesbisk kvinne, av helt naturlige årsaker», sier også noe om holdning, samt at det for meg gir en antakelse om en innbilskhet fra hennes side.

Jeg forventer ikke at alle skal sette seg inn i historien om det som startet som kampen for homofil frigjøring og mangeårig kamp for rettigheter, men da kan man heller ikke erklære at det ikke er et behov for flere pridemarkeringer og bruke benevnelsen «case closed» i den sammenheng.

Som sagt så har DS åpen facebookprofil. Jeg må bare ta med ett sitat til, fra DS sine innlegg i det hun kaller Flaggdebatten.

«En venninne i Oslo har hatt mannen sin på kommunalt sykehjem – demensavdelingen. Prideflagget hang i den offentlige flaggstanga der hele juni – som var pridemåned i Oslo. Dette førte til at ikke bare hennes mann, men alle beboerne ble aggressive, iltre, sinte og ustabile – fordi de visste på tross av sin demens, at det er det norske riksflagget som skal fly fra flaggstangen. Venninnen er for øvrig psykiater med doktorgrad, så hun var i stand til å gjøre riktige observasjoner.»

Jeg er egentlig litt målløs etter dette sitatet, men jeg lurer jo på flere ting.

Hvis det stemmer at denne høyt utdannede venninnen har konkludert med at et prideflagg medfører at alle beboerne på en demensavdeling blir iltre, aggressive, sinte og ustabile, så er ikke den doktorgraden i psykiatri mye verdt.

Jeg mener også at et menneske med en doktorgrad i psykiatri burde vite hvilken skade slike skjødesløse påstander kan gjøre hvis de blir presentert som en sannhet til en med lite inkluderende holdning til skeive. Ja da, jeg ser at innlegget tilsynelatende er et innlegg om at ingen andre flagg enn riksflagget skal heises i offentlige flaggstenger, men selv jeg, uten doktorgrad, kjenner igjen en skjult agenda.

Nå er det kanskje noen som lurer på hvorfor jeg kommer trekkende med disse gamle historiene om hendelser som for lengst er forbi.

Grunnen til det er at Surnadal Pride nå har startet forening. Første årsmøte var 29. oktober, og dato for neste års Pride er satt til 18. juni. Da nyheten ble lagt ut i sosiale medier, lot ikke DS vente på seg. «Holder det ikke med 1. runde? De nære og kjære fikk rope ut sin kvide og frustrasjon nå i år, og de homoseksuelle fikk fortalt hvor fælt de har hatt det …. Ingen av mine homoseksuelle venner går i pridetog. Det er for vulgært for dem. Og hvor stor prosent homoseksuelle deltar? De fleste er ute og viser sin toleranse uten å være homoseksuelle. Prektighetsbehovet fyller pridetogene.»

For en fantastisk dokumentasjon av egen uvitenhet dette er. Og språkbruken oser av holdning. 

Den konsekvente bruken av homoseksuell i stedet for homofil – å vende fokuset mot handlingen i stedet for personene – er ofte brukt av de som har negative holdninger mot homofile.

Det at hun kommenterer at flertallet av de som er ute og viser sin toleranse, ikke er homofile, oppfatter jeg mest av alt som et uttrykk for at homofili er noe som man i beste fall kan tolerere. Det er ikke mye inkluderende. Å si at prektighetsbehovet fyller pridetogene viser for meg at solidaritet er et dødt begrep for DS.

Men hun nøyer seg selvfølgelig ikke med dette. Neida.

På sin egen facebook-feed har hun lagt ut en tirade om innflyttere. Jeg siterer ikke hele, men tar med noen utdrag:

«En rekke innflyttere til Surnadal har det med å fortelle oss hvem vi er, hvordan vi er og hvordan de ønsker vi skal være.» «Spesielt godt vet de hvordan vi har vært, før de kom hit. Så tar de over roret og begynner prosessen med å forandre oss.»

Videre i uttalelsen spesifiserer hun hvem hun sikter mest etter, uten å nevne navn. Hun bare spesifiserer hvor personen ble født. Denne personen blir omtalt som besserwisser og som at hun spesielt godt vet hvordan vi her i Surnadal har behandlet våre homoseksuelle brødre og søstre i dalen.

Dette innlegget var dråpen som fikk begeret til å flyte over for min del. Jeg er født og oppvokst i Surnadal, men jeg føler ikke at jeg kan være i gruppen «vi» sammen med DS. Jeg er for mangfold og inkludering, men mennesker med klart uttrykte negtive holdninger mot homofile, i tillegg til rasistiske holdninger, kan jeg ikke identifisere meg med.

Jeg skal også ha meg frabedt å bli puttet inn i gruppen «våre homoseksuelle brødre og søstre», når det er DS som kaller oss det. Hun, som blir uvel av å være i samme rom som lesbiske, kan ikke omtale meg som søster.

Det verste av alt er at hun ikke ser ironien i sitt eget innlegg. Jeg skjønner at hun ikke liker å bli sett som det hun er, av folk som kommer tilflyttende. Jeg skjønner at hun ikke liker å bli irettesatt, motsagt eller forsøkt korrigert. Men at hun ikke ser at det er behov for et løft , er jo ubegripelig. 

Og selv etter denne tiraden skjønner hun ikke hun selv er en av de mange som gjør at Pride må være en årlig foreteelse. For selv om Pride er en feiring av skeiv kjærlighet og mangfold, så er Pride internasjonalt og handler om inkludering og solidaritet for alle.

Et stort hurra for dere som tok initiativ til årets Pride i Surnadal. En stor takk til dere som nå har tatt på dere verv i den nystartede foreningen. Jeg har aldri følt meg så velkommen og inkludert i Surnadal som det jeg følte meg 26.juni 2021.