Jeg låner ideen til Thomas Wolfe igjen. Det at du vender tilbake, men fordi du er forandret er det du kommer tilbake til forandret også. For det kjennes sånn nå, kanskje mer enn før. Og selv om solen skinner, så orker jeg ikke å gå tankene av meg. Jeg skriver de ned i stedet.
Jeg har vært på reise, til USA. Det var den første post-pandemiske reisen dit, og en generalprøve på det å skulle ta verden og reiselivet tilbake igjen. To og et halvt års adskillelse var over, og reisemessig var vi ti år tilbake i tid, uten Norwegians direkterute til Fort Lauderdale. Det nye var negativ covidtest ikke mer enn en kalenderdag gammel, i tillegg til koronapass og egenerklæring. Mye spenning, mye forventning, og i tillegg så har klippen av flyselskaper, SAS, mistet litt taket på pålitelighet og god sørvis. Det er mange tanker, og jeg må skrive ut litt av reisetumultene før jeg kan komme med de gode refleksjonene og takknemlighetens tanker.
Jeg var ferdigpakket nesten en uke før turen denne gangen. Det er rekordtidlig, selv for meg. Fordi jeg skulle ta covidtest dagen før reisen, så klarte jeg ikke helt å slappe av og glede meg for fullt før den var gjort. Men da, da begynte jeg å glede meg. Fra da av ble turen virkelig.
Jeg har flydd via Newark, New Jersey, mange ganger tidligere, med og uten komplikasjoner. Det var derfor Kelly sa ifra om turen min til vår venn Michael, som bor i Newark, og som kunne være en god venn i nøden. Det skulle vise seg å være et godt valg.
Jeg våknet klokken fem på reisedagen, av en SMS fra SAS som gjorde oppmerksom på at flyet ville bli forsinket fra Oslo. Fra da av visste jeg at jeg ikke ville rekke korresponderende fly i Newark. Og, når jeg visste det, så vil det si at det visste SAS også. Det skulle man ikke tro, men det kommer jeg tilbake til.
Jeg fulgte rådet om å møte opp som normalt, altså de godt beregnede tre timer før planlagt avgang. Med 2,5 timer forsinkelse så tilsier det at jeg hadde ekstremt god tid. Jeg fikk en beroligende e-post fra SAS som sa at jeg ikke trengte å foreta meg noe. De ville overvåke korresponderende avganger og booke om ved behov. Det skulle de gjort klokken fem den morgenen tenker jeg, men det tenkte ikke de.
Jeg skal være så ærlig å si at jeg var ikke videre begeistret over å entre flyet i Oslo, ukjent med min videre avgang fra Newark, selv med den flotte e-posten fra SAS. Jeg synes heller ikke den kompenserende 50-lappen på Gardermoen var videre imponerende. Det er så vidt nok til en muffins.
Før vi landet i Newark, ble det opplyst over høyttaleren at vi skulle få både sms og e-post om ferden videre, og det skulle være folk som gav bistand på flyplassen. Jeg fikk verken sms eller e-post, men i SAS- appen sto jeg oppsatt med en ny avgang, hos United, så da tenkte jeg alt var i skjønneste orden.
Fire timer, tre køer som ikke førte noe sted og to togturer mellom terminaler senere (fremdeles rullende på kofferten min) skjønte jeg at det var feil, og at jeg ikke var ombooket som lovet.
Det var Kelly som hjalp meg å finne ut at jeg bare var plassert på standby på en avgang som var full. På det tidspunktet var jeg resignert, sliten og på gråten, og vi konkluderte med at nå ringer vi Michael.
Jeg må bare si at å se det gode trygge blide fjeset til Michael da han kom ut av bilen sin tre kvarter senere, var helt fantastisk. Bjørneklemmen som fulgte, sa at nå var jeg trygg og kunne slappe av litt.
Vi gikk ut og spiste et godt måltid og jeg ble behandlet som en æresgjest. Alt var tenkt på, fra pleiende såpe, stort mykt håndkle og oppredd seng. Alt jeg trengte og i tillegg en trygg Michael som fortalte meg at dette skulle vi ordne.
Selvfølgelig har SAS åpningstider mellom 9 og 15, så neste morgen satt vi klar med telefonen og kaffekoppen. Vi møtte en automatstemme som sa det var stengt, men til slutt fikk vi manipulert automatikken slik at jeg fikk pratet med en mann. Han hadde en tur, som tok 9 timer, som vi begge skjønte var litt i overkant mye. Jeg innstilte meg på at det ville bli søndag før tur, og etter å ha blitt tilbudt både kl 1900 og kl 1500, endte jeg med kl 1000. Man kan jo lure på hvorfor han ikke tilbød første mulige avgang til å begynne med. Denne mannen klarte heller ikke å sende billett eller referansenummer, men Michael pratet med United, og etter en times arbeid på morgenkvisten hadde jeg billett til Fort Myers, med setereservasjon.
I følge med den perfekte gentleman og turguide ble dagen en rundtur i New York. Utrolig hyggelig og et minne for livet. Dagen etter fikk jeg kaffe og frokost, og ble kjørt til døren på flyplassen i god tid før avgang. Da innsjekkingsautomaten insisterte på at kofferten min var sjekket inn, og at den jeg nå hadde, måtte betales for, ble saken løst av en brysk dame og manuell overstyring og etter tre timers flytur kunne den etterlengtede gjenforeningen starte. Snakker om lykke.
Det som sitter litt i kroppen, og som irriterer meg litt, er at SAS har klart å ødelegge tryggheten og reisegleden min litt med rotet sitt. Dette var min 19de tur til Florida, og jeg har reist med mange flyselskap og mange forskjellige ruter. Jeg har støtt på utfordringer og endringer, men jeg her alltid løst de. Denne gangen opplevde jeg å bli sendt på en "Wild goose chase", som ikke førte meg noe steds, og der alle bare henviste meg til en annen kø, og sa jeg ikke fantes i systemet. Det gjorde noe med meg, og jeg må jobbe litt med å få tilbake reiseselvtilliten min. I tillegg til å yte manglende sørvis, så har SAS avvist klagene mine. De sier de ikke er erstatningsansvarlig for en forsinkelse som skyldes været. Men været var dårlig på torsdag kveld. Været hadde ingen ting med manglende ombooking, fravær av informasjon eller dårlig sørvis å gjøre. Jeg har ikke tenkt å gi meg på det. Noen må ta ansvar, mer enn en ferdig komponert beklagelse for ulempene. Jeg var så heldig at jeg fikk et glimt av New York, men samtidig ble jeg og Kelly frarøvet to døgn. etter nesten to og et halvt års adskillelse er det mye.
Nå er jeg tilbake i godstolen hjemme. Det føles så lenge siden jeg dro, og det er lenge til jeg lander igjen, og kan reflektere videre. Jeg er ikke hjemme igjen, på så mange måter. Selvfølgelig er jeg takknemlig for alt jeg fikk på denne turen, av tid, opplevelser, gode samtaler, lykkefølelse og sol. Det er alle de opplevelsene som vil skinne og som jeg bærer med meg. Det er de jeg har bilder av, og som jeg skal glede meg over frem til neste tur.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar