I november skrev jeg et innlegg som het PRIDE and prejudice, som mellom annet handlet om et innbitt ekkokammer i Surnadal, en dame som jeg i bloggen kalte Dårlig Selvinnsikt. (Heretter DS). DS har flere yndede tema der hun stadig gjentar seg selv. Minoriteter er som en rød klut for henne, da særlig migranter, muslimer og LHBTIQ+. Hun møter eventuell motstand hun får, med standardfraser. En av favorittene er «Du vrir på hva jeg sier. Det er en farlig sport.»
DS har ikke de vanlige sperrene, og sparer seg ikke for å bruke en tragedie som skyts i kanonen sin. Jeg var litt spent i går, når en mann fra Iran, etter hvert benevnt som islamsk terrorist, hadde drept to og skadet 21 utenfor et populært sted for skeive, i Oslo. Jeg tenker det var et hardt dilemma for henne, å skulle hylle eller forsvare en som tilhører en av gruppene på hennes fy-liste, for hans angrep mot en annen gruppe på samme liste. Men etter hvert klarte hun vel å rangere da, for hun gikk ut og forsvarte handlingen på samme måte som hun tidligere har forsvart handlingen til tosken fra Utøya og søstermorderen fra Bærum. I DS sine øyne er disse tre drapsmennenes handlinger alle et resultat av det hun kaller den nye intoleransen. Etter det jeg kan tolke, så er den nye intoleransen at man ikke fritt får si så mye stygt man ønsker, om alle man ønsker, da særlig minoritetsgrupper. Hun forsvarer angrepene med at den nye intoleransen er begrensende for ytringsfriheten, og at dette da fører til at noen tyr til våpen. Det er jo ren galskap. Jeg har ikke orket å skrive på hennes Facebook. Det har ingen hensikt. Men jeg deler mine tanker om dette her.
Drapene natt til i går, handler ikke om mangel på ytringsfrihet. De er et angrep på både ytringsfrihet og menneskerettigheter. Retten til å leve et godt liv, eller i to tilfeller retten til å leve.
Det skrives om islamsk terror. Det skrives om ekstremisme. Men: det er også skrevet at drapsmannen hadde kontakt med en annen kjent ekstremist, som i sosiale medier har oppfordret til homodrap.
Ja, jeg ser at angrepet kan være ment for å skape frykt. Jeg ser det skaper frykt. Jeg kjenner det selv. Og handlinger ment for å skape frykt, er definert som terror.
Men jeg liker ikke at man bruker «æresbegrepet» terrorist. For uavhengig av tro, så skjedde angrepet utenfor et utested for skeive, og det er rimelig å tro at de fleste som er rammet har en tilhørighet til det miljøet. Hvis det ikke er tilfeldig, og jeg har vanskelig for å tro det, så er det hatkriminalitet som er ordet. Og det er viktig. For hvis all hatkriminalitet kalles terror, så vises det ikke på statistikken. Og det er faktisk viktig med statistikk i denne sammenhengen. Hatkriminalitet skal defineres høyt, slik at de som sier at for eksempel PRIDE har utspilt sin rolle, skjønner at det fortsatt er mennesker som blir drept eller utsettes for vold, fordi de er den de er.
Det er bare en drapsmann i denne saken. Men det er mange medskyldige. Det er mange ekkokammer og debattanter som bruker sin ytringsfrihet på nettet.
Jeg er for ytringsfrihet. Men jeg maser om mitt:Det er forskjell på ytringsfrihet og hatytringer, selv om begge ordene har ytring i seg. Det er forskjell på ytringsfrihet og mobbing/trakassering/hetsing. DS prater om den nye intoleransen som etter hennes mening er roten til alt ondt. Jeg vil heller at problemet er at gamle holdninger og gammel intoleranse får lov til å utfolde seg og gi grobunn og støtte til, som i dette tilfellet, fysiske angrep bortforklart med religion og manglende ytringsfrihet. Det er mange som burde gå i seg selv. Men de som burde gå i seg selv mest, de går ut og forsvarer, eller som DS selv definerer det, forklarer denne handlingen. Jeg blir kvalm.
Men så er det et annet spørsmål jeg sitter med da. Drapsmannen var kjent for PST. Han var inne til samtale med PST senest i mai, og da ble han vurdert som «ikke sannsynlig til å gå til terrorhandling».
PST, Etterretningstjenesten og Nasjonal sikkerhetsmyndighet er de som vurderer trusselnivået i Norge. I mai la de fram vurderingen for 2022, der det fortsatt vurderes som mulig at høyreekstremister vil gjennomføre terrorhandlinger, herunder mot LHBT- gruppen (de har ikke fått med alle bokstavene i rapporten sin). Det står også at radikalisering primært vil skje på sosiale plattformer. Burde ikke det da være grunnlag for å følge med litt ekstra i juni. I PRIDE-måneden? I måneden da en kjent ekstremist på sosiale medier (14 juni)la ut et sitat som oppfordrer til drap på homofile. I en måned der vi ser overaktive nett-troll gulpe opp hat, intoleranse, hets og mobbing. (Bare så det er klart: Jeg snakker ikke om de saklige samfunnsdebattene som skapes av forskjellig syn på for eksempel likekjønnede ekteskap, vigsel i kirken, adopsjon, et tredje kjønn mv. Jeg snakker om de ytringene som definerer alt dette som totalt feil, som ødeleggende for menneskeheten, som kvalm, ekkelt og unaturlig osv.)
Men den gang ei. I denne måneden, der de fleste ikke en gang trenger lesebriller for å få med seg hets og hat, så vurderes trusselbildet som moderat.
Nei, jeg forventer ikke at man klarer å fange opp alle trusler, farer og ytringer. Men det er jo litt trist å se at i etterkant av en handling så finner man ekstremistenes oppfordringer til drap, men finner at de har hatt kontakt med hverandre, og dette finner man i løpet av et døgn. Hva var den samtalen i mai egentlig godt for da?
Mange spørsmål, ingen svar. Mange følelser, mye tristhet. Men, det er vel bare å sette ett bein foran det andre, som alltid.
Jeg avslutter med et lite sitat, fra dagens tekst som jeg får tilsendt fra The Universal Truth center: «Våre holdninger definerer våre opplevelser og skaper våre liv. I og med at våre holdninger skapes av våre tanker og følelser, kan vi endre våre holdninger hvis de ikke gjør oss godt. Det vi er og viser, er det andre observerer, mer enn det vi sier. La våre holdninger vise kjærlighet, mangfold, suksess og glede.»
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar