Hva er det med folk da, del to.

Det har gått en stund siden siste innlegg med tittelen "hva er det med folk da?", men folk slutter jo aldri å forundre meg. Så ett innlegg til, det måtte det bli i dag. Jeg driver jo tross alt å senker skuldrene ned mot ferie.

I dag skriver jeg til deg.
Til deg som kommer i relativt høy fart mot gangfeltet jeg er i ferd med å krysse, på grønn mann bare så det er sagt. Ja, nettopp du. Jo da, du slakker ned når jeg kjenner pulsen i ørene og vurderer å løpe siste stykket, men du stopper aldri helt. Nei, du beregner det slik at du nesten sneier knehasene mine med støtfangern og hælene mine med dekket. Vil du vite hva jeg tenker i det jeg kommer meg skadefri opp på fortauet? Nei, det egner seg ikke på trykk og en av oss må jo tross alt ha anstendighet.
Og så var det deg da.
Du på sykkel. Som vil sykle på fortauet når det passer deg, og i veien når det passer best. Pling pling og så stryker du forbi mens styret ditt napper i jakken min der jeg går i sølen fordi dekkene dine ikke tåler vann. Og når du sykler i veien, så stanser du ikke på rødt selv on jeg krysser veien, du bare svinger marginalt unna, for trafikkregler er for andre enn deg. Du skal jo bare frem.
Men jeg synes ikke du som går ut i gata rett foran busser slik at de må bråbremse er noe bedre heller. Jo, jeg ser også at det er et fotgjengerfelt der som ikke er lysregulert men som kjørende skal stoppe for hvis det er noen som skal krysse det,men jeg tenker at det er lettere for meg som er på to bein å stoppe slik at bussen slipper å bråstoppe. Men du tenker kanskje ikke på at det står mange mennesker i midtgangen som ikke nødvendig vis er klar for en bråstopp. For du har det jo så travelt du.
Og så er det deg igjen da.
Du som står kliss inntil døren slik at du skjuler knappen som man åpner t-banedøren med. Dekker den slik at vi bak deg ikke kan se om den lyser, det vil si om du har trykket på den slik at dørene går opp. Du som vi etter hvert skjønner at vi må strekke oss forbi for å få trykket på knappen og komme oss ut fordi du er bare så inni hampen ivrig med å få sendt meldingen du holder på å skrive på den fine telefonen din. Og du hører ikke våre forsiktige "unnskyld, kan jeg få komme forbi" heller, for hvordan kan vi vite at vi er nødt til å overdøve musikken i ørene dine. Det verste er at du ser litt sur ut fordi vi forstyrret tekstingen din, og fordi vi gikk ut før deg. For du skulle jo av du også, men det går ikke alltid å både taste og trykke på dørknappen samtidig. Stakkars deg da.
Og du.
Du som alltid legger fullt av varer på båndet i kassa på butikken, for så å plutselig huske at det var noe mer du skulle ha. Ja for all del. Jeg står jo bare her og hviler meg jeg, og både jeg og den i kassa er jo her for å vente på at du skal få oppholdt alle andre mens du kompletterer handlelisten. Jeg kan skjønne at det kan hende, og at den ene varen er viktig, men når jeg ser den samme deg, igjen og igjen, da blir det litt irriterende skjønner du.
Og så var det deg da.
Som drukner deg i parfyme eller aftershave, billig sådan, men det er kanskje nødvendig med et slikt forbruk, før du skal ta buss, trikk eller t-bane til jobb. I det du deiser ned i setet, kommer en sky opp fra jakken eller kåpen din som legger seg som en tåke inne i kupeen. Jeg opplever meg av og til nesten som utsatt for kjemisk krigføring, og migrenen kommer sigende.
Og du.
Du som bruker gruppe-e-post og svar til alle-funksjonen vilt og uhemmet. Som svarer til en person men sender til alle sammen, eller som bruker svar til alle for å stille et spørsmål om noe helt annet enn tema i den e-posten du svarer på, uten å skrive nytt tema i emnefeltet. Ja, du kan til og med bruke svar til alle på en e-post der emnefeltet tilsier at denne er viktig å få lest, men når jeg skynder meg å åpne den så ønsker du alle sammen god jul, eller påske eller sommer. Har du tenkt på at vi andre bruker tid på å skjønne sammenhenger, åpne e-poster som kunne ha ventet? (ja, for god jul er ikke alltid viktigst). Og mens jeg er inne på e-post. Det hadde vært fint om du kunne ta deg tid til å sette deg litt inn i skriftlige virkemidler. Husk at du ROPER når du skriver med store bokstaver, og at !!!! kan  virke litt drøyt. ....på slutten av en setning antyder at du ikke helt er ferdig, at du har mer på hjertet og la meg bare si: hvis du svarer meg en uke etter siste svarfrist så er smilefjes litt irriterende.
Åhh, det var litt deilig å få ut.