Ubevisst mobbing

Det er så mange tester som florerer på Facebook. Ikke vet jeg hvem som utvikler disse testene, men jeg tør påstå at de aller fleste av oss der inne har en eller annen gang tatt en test. Det kan være nonsenstester som "Finn ditt indianernavn". Og apropos den. Vi bør kanskje komme oss videre og slutte med indianerbegrepet.  I USA heter det native americans og ikke indianere lengre, for det er urbefolkningen i USA vi prater om, og indianernavnet ble feilaktig gitt de av C. Colombus fordi han trodde at han hadde kommet til India da han kom til amerika. Men det var ikke poenget mitt. Testene var poenget. For det testes ganske ubevisst og uhemmet, for ren underholdning, uten tanke for tanken bak og hvilke signaler man sender. Og uten tanke for at mange av disse testene inneholder spørsmål som gir utvikleren svar på hvem du er og kan spisse reklamene mot deg etter svarene dine. Men det er ikke de testene jeg er ute etter heller.
Den testen som var utløsende faktor for denne bloggen var "OCD- testen". Jeg så at noen hadde lagt ut resultatet sitt som 100%OCD, og det medførte likes og smilefjes. Og andre venner hang seg på om sine resultater, muntre kommentarer og mye latter. Jeg tror at veldig mange tok testen, og fikk resultater med 100%. Og veldig mange syntes det var litt kult, fordi de har ikke helt satt seg inn i hva OCD er, og tror at det handler om å være ryddig, like at ting ligger på plassen sin, liker at flere bilder samlet henger i samme høyde og at figurer er sentrert i kvadratiske rammer. Og mange som er nøye med håndhygiene og liker at flasker står etter høyden i kjøleskapet, skryter av at testen viser 100%, og kommenterer "ikke overraskende".
Før Facebook var dette fenomenet med å bruke diagnoser eller sykdommer som begrep for alt mulig, synlig som farsotter som bare spredte seg på folkemunne. Jeg husker en gang på åttitallet når "alle" gikk rundt og sa at de hadde angst. Angst for å komme for sent, angst for veps, angst for lus....angst er heller ikke gøy, og heller ikke til å spøke med.
Tilbake til OCD. Jeg tror at veldig mange som klikket på denne lenken og tok denne testen, ikke klikket på forslaget til lignende lenker som for eksempel linken til en YouTube video med en ti minutters forklaring av anxiety and OCD.
Jeg kjente en gang et menneske med sterk OCD, så jeg visste litt før jeg så på denne informative videoen også, men jeg tenker at veldig mange burde se den lille videoen. For den starter med nettopp det som irriterer meg. Mannen i videoen sier at mens veldig få mennesker tuller med alvorlige lidelser så som kreft, MS, ALS  mv, så er det liksom fritt frem å tøyse med psykiske lidelser, herunder også OCD og angst. Obsessive Compulsive Disorder, som i dag har vært underholdning på Facebook,  hører til under det vi i Norge kaller tvangslidelser, og det er ingen spøk. Jeg liker å rydde i skuffene mine, og jeg liker at ting er sortert etter dato i kjøleskapet. Det kalles praktisk, ikke OCD. Jeg har med meg desinfiserende gel i veska når jeg er ute å reiser. Praktisk. Jeg tar av meg belte, har småflaskene i pose og tar ut pc'n av håndbagasjen før  jeg kommer frem til sikkerhetskontrollen på flyplassen. Det kalles å ta hensyn til medpassasjerer og følge anbefalingene, det er ikke tvangshandlinger. OCD er en alvorlig lidelse, og jeg irriterer meg stort over at intelligente mennesker tar testen og ler på Facebook. At folk påberoper seg en OCD fordi de liker å gjøre ting i spesiell rekkefølge eller sjekker at kaffetrakteren og komfyren er slått av før de går ut, er relativt korttenkt og respektløst hvis man ser nøye på det.
For kort fortalt så handler OCD om mennesker som har tvangstanker, og for å bedre tvangstankene så får de tvangshandlinger. For eksempel kan tvangstanker være at alle bokser og poser i kjøkkenskapet må stå i alfabetisk rekkefølge og med etiketten synlig. Handlingen er da å rydde disse. Etter hvert forsterkes tankene og kanskje tror man at det skjer noe fryktelig hvis man ikke rydder i dette skapet, og handlingene øker i frekvens. Til slutt sjekker man skapet ti ganger i timen, og til slutt kan man ikke gå ut av leiligheten fordi man må sjekke at alt er i orden oftere og oftere. En ganske vanlig OCD er å vaske hender veldig ofte. Og nei, vi snakker ikke etter hvert do-besøk, etter hver butikktur og etter hver kollektivtransport, eller etter hver håndhilsing. Vi snakker timesvis i løpet av et døgn, og skrubbing til hendene blir såre. Vi snakker om at det starter med håndvask som etter hvert tar flere minutter og kanskje må man vaske opp til albuen og så opp til skuldrene.
Det er faktisk mennesker som ikke kan gå ut av leiligheten sin, som ikke kan jobbe, som ikke kan gå på skole, og som må gå på medisiner. Og selvfølgelig snakker vi også om hardt rammede, lettere rammede og midt i mellom. Poenget er at dette er ikke gøy, og at vi bør slutte å mobbe vår neste ved å legge ut testresultater som rammer syke mennesker som sikkert ikke har alt for stor selvtillit i utgangspunktet.
Neida, jeg hade kanskje ikke blit så opprørt hvis det ikke var for det faktum at jeg kjenner mennesker både med OCD og angst. Reell OCD og angst. Men, nå gjør jeg nå engang det, og da bruker jeg litt tid på å skrive dette for å mine folk om at det kan være smart å sjekke hva man liker og ler av på Facebook eller andre sosiale medier, og det er greit å sette seg inn i begrepene som vi strør om oss med. For det koster så lite å unngå å såre andre, særlig når informasjonen er et tastetrykk unna. Fortsatt god søndag.