Orkanens øye

Oppbyggingen til dette innlegget har vel skjedd i takt med orkanen Irma, den største orkanen som noen gang har vært i Atlanterhavet. Irma er den orkanen som har holdt kategori 5 over lengst tidsperiode, og det har vært urovekkende å følge henne i de ni dagene jeg har fulgt henne. Selvfølgelig er jeg personlig engasjert i dette, i og med at hun er på vei til Florida, men det er også det generelle medmennesket i meg som skriver. Dette innlegget vil av den grunn inneholde litt av hvert. Fakta om orkaner, litt om journalistikk og pressedekning, litt om folk generelt og kanskje kan det også en metafor hvis man ser dett litt utenfra når orkanen har lagt seg.


Det var NRK som inspirerte meg til å skrive i dag. De hadde et innlegg, relativt optimistisk vinklet, om at orkanen nå hadde endret retning og at Miami så ut til å unngå orkanens øye. Tampa ser også ut til å slippe lettere unna, skrives det. Så fint for Miami, for det var spådd å bli en ordentlig katastrofe. Selvfølgelig ville det vært katastrofe, lavtliggende, infrastruktur helt ned til strandkanten, og en befolkning på størrelse med Norge. Og hurra for at Tampa ser ut til å klare seg bedre enn forventet.
Begge disse tingene er selvfølgelig bra, og jeg skjønner at forskjellen på Norsk og Amerikansk presse er så stor i denne sammenhengen. Her i Norge så kan man vinkle det litt positivt fordi det rammer jo ikke oss uansett dette her, og kategori fire er jo bedre enn fem. Og det er forskjell på millionbyer og mindre byer. Men for de som bor i Florida er jo dette bare en forskyving av problemet. Store deler av Florida ligger fra 0-3 meter over havet, med mye infrastruktur langs kysten, og det bor jo folk over alt. Det er også lett å glemme men viktig å huske at Irma er så bred at selv om selve øyet kun treffer noen områder, så blir likevel størstedelen av Florida berørt av orkan eller tropisk storm. I tillegg er det sendt ut varsel om tornadoer for hele den sørlige delen av Florida, i tillegg til advarsler om stormflo.
Selve dreiningen, som for øvrig har skjedd litt etter litt siste døgn, den gjør at vestkysten av Florida nå får orkanens øye opp langs sin kyst. Dette rammer mine folk hardere enn om det hadde havnet på østkysten, så derav et større engasjement, men mye av teksten er objektiv og fakta, ut fra mitt kunnskapsnivå og hva jeg har fått med meg på wink- News, som har vært fantastiske så langt.
Orkanens øye er et kjernepunkt som er mye omtalt i pressen, og i løpet av natten har øyet flyttet seg litt lengre vestover, jamfør prognosene. Dette gjør at den treffer fastlands- Florida senere enn tidligere antatt. Florida Keys kommer midt i øyet, ganske snart.
Men orkanens øye er bare en del av den grusomme pakken som kommer. Det er helt klart bra å unngå et direkte nedslag av en orkan. Det er bare det at når orkanens øye går opp langs kysten et sted, så skaper det store utfordringer. Rundt orkanens øye ligger øyeveggen, og i den ligger den kraftigste vinden. Denne vinden presser vannet inn over land og skaper det som er stormflo. Det er spådd 9 fot på det verste, som er 2,75 meter. Stormfloa er også det som graver ut strendene, som ofte er eneste skanse mellom sjø/hav og veinettet. Og, stormfloa er sterkest under selve orkanen, men etterdønningene fortsetter å grave dager etter at orkanen, med øyet og øyeveggen og resten av området rundt, har passert.
I følge nyhetene så har hundretusener alt mistet strømmen. Å miste strømmen er kritisk for alle uansett hvor man bor, for de fleste husholdninger er strømbaserte. Men i et tropisk område, i en periode der alle dører og vinduer må være lukket, og i mange tilfeller spikret igjen, betyr strømstans selvfølgelig også ingen aircondition. 24 grader og høy luftfuktighet, kombinert med gjenspikrede vinduer. Jeg bare nevner det.
Som jeg skrev tidligere så er det stor forskjell på pressevinklingen og selvfølgelig også dekningen i norsk og amerikansk presse. Det skulle bare mangle for det er jo forskjell på å bli direkte berørt og bare høre om. Men, jeg må bare berømme Wink News litt ekstra. Det har vært helt fritt for sensasjonoverskrifter både på tv og nettavis. Det har vært informativt, uten krisemaksimering med med stor tydelighet på at man skal følge med og gjøre som myndighetene sier. De har bidratt med info om hvilke bensinstasjoner som fortsatt har drivstoff, og hvilke butikker som fortsatt har vann eller som fortsatt var åpne, før alt stengte. Veldig bra. Sett opp mot artikkelen om den norske familien som måtte bytte hotell fordi hotellet de bodde på ble evakuert, eller det norske paret som hadde kjørt tre timer for å bo hos slektninger lengre nord, så fokuserer wink på helheten, totalen og de fleste. Jeg har ikke sett en eneste artikkel om enkeltskjebner. igjen, ja jeg skjønner at norsk presse hegner om sine egne, men for meg blir det litt " se,vi har også et offer i dette". Ja ja, min mening det altså.
En liten artikkel fra wink jeg også vil nevne er den om at politiet arresterte alle bostedsløse som de fant på gatene i går. Dette kunne jo vært vinklet til kritikk av politiet og overformynderi, men det var fokusert på årsaken, som selvfølgelig var at de ville ha de bostedsløse innendørs fordi sjansene for å overleve utendørs i en orkan er relativt liten.


Som jeg skrev tidligere: orkanens øyet er ikke alt. Orkanens øye er selve stjernen i nyhetene i slike sammenhenger. Det får mest omtale, og det er selve kjernen. Og med et slikt fokus er det lett å overse området rundt, med de farligste vindene. Det er lett å overse sideeffektene med oversvømmelser og sterke strømmer, det er lett å overse strømløsheten, mat- og vannmangelen og husløsheten som ligger i sporet etter øyet.
I skrivende stund venter the Florida Keys på Irma. Senere i dag kommer hun oppover resten av Florida. Hun er en kategori fire, av totalt fem, og hun er potensielt dødelig. Jeg følger denne damen videre på hennes ferd, som vil vare inn i morgendagen og også tirsdagen med virkninger og ettervirkninger videre utover uken.
Jeg har fulgt Irma i ni dager. Det har også de fastboende. Ni dager er lenge, og det er en stor påkjenning for de som sitter i "reiseruta" til Irma. Det er lenge å vente, håpe, frykte, forberede og til slutt la det stå til. Jeg ber for og med de som er i etterdønningene, som er midt i eller som snart er midt i det. Det viktigste for alle er å overleve. men å miste alt man eier og har er også en (til tider) undervurdert påkjenning. Å gjenoppbygge det som er ødelagt er en stor prosess, dyr og tidkrevende.
Jeg får ikke gjort så mye annet enn å være her, sende støttende og oppmuntrende ord, og håpe og be om at ingen liv går tapt, og at det går så bra som det går med resten.