Overskriften er min frie oversettelse av sangtittelen som the new seekers hadde en hit med på søtti-tallet. Jeg kommer tilbake til harmonien og sangen etter hvert.
Jeg har hele livet blitt sett på som veldig hjemmekjær, urnorsk og patriotisk. La meg med en gang få si at patriot-begrepet dreier seg om å støtte opp og bevare det norske, og ha noe kunnskap om og hegne om norske tradisjoner, men uten å tråkke på andre tradisjoner. Jeg er glad i Norge, norsk mat, språk og tradisjoner, og det har jeg ikke tenkt å hverken forklare eller forsvare.
Men: når det kommer til patrioten i meg, så har ikke denne nødvendig vis vært, og er fortsatt ikke stedbundet og konstant.
Da jeg bodde i hjembygda Surnadal, heiet jeg på Surnadal både dame og herrelag i fotball. Jeg brukte fjellheimen rundt meg, og handlet det meste av klær og utstyr på de butikkene vi hadde. En sjelden gang var det shopping i Trondheim, men hovedinnkjøpene var lokale.
I og med at det er en jordbruksbygd, ble for eksempel epler, poteter og egg handlet enda mer lokalt, i kjelleren hos ulike bønder. Vi hadde hytte på Bystingen, i Snillfjord kommune, så der var det selvfølgelig også full oppslutning om lokalt næringsliv. Handleturer til Sunde, og Per på Vågan. Og heia Krogstadøra, senere Fjordtrim
Så flyttet jeg til Trondheim. Å Rosenborg og Rosenborg. Etter som hvor jeg bodde i byen, var det nærbutikken som gjaldt, og marka eller parker ble nye turområder.
Så ble det Koppang. Seterbua, nærbutikken Strand på Trønnes, Turer langs Glomma og i Vinjeveien eller Stai-Trya-vægen. Jeg plukket opp dialektord og mattradisjoner så godt jeg kunne, og engasjerte meg i lokalhistorien ved å prate med mine eldre naboer og lokalbefolkningen ellers.
Derfra til Grünerløkka, med lokale puber, Birkelunden, Akerselva, og Telthusbakken hvis jeg krysset elva. Rosenborg beholdt jeg, for Vålerenga blir aldri mitt fotballag.
Røa fulgte etter Grünerløkka. To år med turer i Mærradalen og Bogstad. Til og med nye briller ble kjøpt lokalt i Røa sentrum. Jeg beholdt et par faste puber i byen, men det var jo fordi jeg var kjent der og var på hils når jeg kom inn i lokalet..eller alternativt kjente eierne.
Så ble det gamlebyen med Sørenga og Ruinparken, og jokern i Oslogate. Turer opp Ekebergskrenten, Kampen og Vålerenga. (Men fremdeles Rosenborg).
Jeg var en svipp innom Høvik, men det ble aldri mitt sted. Men Sandaker i 17 år har ført med seg mye kortreist.
Så, nå har jeg flyttet til Oppsal. Det er ikke mer enn seks uker, men alt nå er jeg litt patriot. Jeg prøver å handle på Kiwi og Rema 1000 som ligger nærmest. Alternativt er det en Kiwi på Bogerud som er samme bydel. Jeg har funnet meg en jerniabutikk på Bøler med god sørvis, og Brynsenteret har en utmerket Claes Olson der de løp omkring for å finne frem det jeg spurte etter. I sportsbutikken på samme senter klippet de en dobbelpakning med fiskesnøre i to, og jeg fikk en halvpart til halv pris, fordi de skjønte at jeg skulle henge bilder og ikke fiske, og dermed ikke trengte 200 meter.
På Tveitasenteret (som er nabobydel, men kort vei) har de en Kid-butikk med hyggelige folk, og en Jernia med tre hyggelige og en som jeg klarer meg uten. En litt større meny-butikk er også kjekt.
Jeg har turkart og hører på gode råd fra kolleger som er godt kjent i Østmarka, og jeg kjenner jeg er litt ekstra stolt over det store naturreservatet om Østensjøvannet er.
Det går litt sport i det å se hva jeg kan løse innenfor bydelsgrensen, og jeg er ganske fornøyd med at det til og med er ulv i marka mi. Ja, det er litt marka mi nå som jeg bor her. Og jeg følger med på byggesaker på en annen måte i tillegg til det som hører med jobben min.
Jeg er nok oppdratt til, eller kanskje har jeg lært meg gjennom å observere omverdenen, å støtte opp om småbedrifter og lokalt næringsliv. Og det har blitt enda viktigere med årene hvis man kommer litt utenom bykjerner eller tettbygde strøk. Handler du ikke på nærbutikken så blir den borte. Tar du ikke vare på naturen rundt deg, blir den ødelagt eller forringet.
Og nå kommer jeg til overskriftens poeng, og jeg bruker en gitarmetafor i og med at det handler om harmoni. Det å flytte inn i denne leiligheten som jeg liker så godt, det var som å skifte en streng på gitaren. Fem strenger var stemt og hadde satt seg, slik at de ikke trengte å finjusteres hver gang jeg skulle spille, men den sjette måtte justeres hver gang helt til den sluttet å sige, og satt som den skulle. Når siste finjusteringer var gjort, eller når bildene kom opp på veggen, da sang alle strengene i livet mitt i perfekt harmoni igjen.
Jeg tror at for meg, så synger verden i perfekt harmoni når jeg har det jeg trenger for å leve behagelig og i sakte tempo med tid til refleksjon. Den gamle leiligheten min, med behov for en ansiktsløftning og med ekko av en skilsmisse, var en streng med ulyd når jeg satte meg ned og hørte etter. Og når jeg først hørte ulyden, så ble disharmonien en indre uro som gnaget på velværet. De fem andre strengene er kanskje oppsummert i kjærligheten, kunsten, økonomien, mellommenneskelige relasjoner og selvstendigheten.
Terje Nilsen skrev i sin sang "Mjelle": Hvis alle hadde funne sæ et Mjelle. Ei stille strand som fylte dæm med fred....Jeg tror ikke jeg har vært så samstemt siden vi solgte hytta på Bystingen. Hytta var mitt Mjelle. Natur, hav, salt luft og en tilbaketrukkenhet som gav meg det rommet jeg trengte for å lade batterier og finne roen inni meg. Det salget var mer som en amputasjon av minst ett bein, for å ikke ha dette vakre stedet skapte en stor ubalanse i harmonien. Men nå, når jeg sitter her i sengen min med morgenkaffen og gardinene på gløtt, så kjenner jeg på den samme roen igjen. Kelly sa når jeg flyttet inn her, at når jeg nå fikk balkongen, gjesterommet og et større kjøkken og bad, så ville jeg aldri ønske å dra herfra. Når jeg leser teksten over med alle mine kortreiste muligheter som jeg har funnet, så kan det hende hun har rett. I det daglige, må jeg vel føye til. For i skuffen ligger det en bilett til Florida. Men det handler jo om et annet sted som også er litt hjemme, når jeg er der.
Jeg titter ut på vakre høstfarger som vaier i vinden, trekker et dypt drag med høstluft inn i lungene, puster godt ut og kjenner at det er på tide å møte en ny dag. Måtte det være en vakker en.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar