Hva hadde livet vært uten bøker

Jeg har alltid vært en lesehest. Helt siden jeg klarte å sette bokstaver sammen til ord, har bøker vært det beste i livet. I barndommen var det en måte å dagdrømme på, eller ren underholdning. Det var en måte å lære på, eller gruble. Bøker var så mye, og de første eventyrene kom via medlemskap i barnas bokklubb. Så kom det en lang periode med Anne Kath Vestlys bøker, samt lykkebarna og bobseybarna. Så var det krimbøker som fanget interessen. Det startet med uskyldige Nancy Drew og Hardyguttene. Senere ble det Anne Holt, Mary Higgins Clark, Kim Småge, Unni Lindell, Dan Brown...innimellom gikk det i alle typer bøker som kom inn i huset, både mitt og barndomsheimen, via bokkklubben. På videregående skole skrev jeg særoppgave om Olav Duun. Ja, for det er ikke dystre bøker...Jeg har lest 86 bøker om Morgan Kane. Det var belønningen innimellom studiene i Trondheim. Anne B. Ragde har underholdt meg noen timer også, og mange mange fler.
Så fant jeg Kate Morton, og verden blir aldri den samme etter å ha lest hennes bøker. Jeg skrev en blogg i fjor der jeg var inspirert av to av hennes bøker. Men nå skriver jeg noe annet. Tilbake til Riverton var det første jeg leste av Kate Morton. Så ble det the distant hours. På originalspråket. Det er noe eget med bøker slik de er skrevet og ikke oversatt. Den glemte hagen har jeg lest, første gang på norsk og så på engelsk.The secret keeper leste jeg også på engelsk, og så fant jeg ved en tilfeldighet the Clockmaker’s daughter som er den siste. Men innimellom her kom the Lake House ut. Og den har jeg lest nå. Jeg kan ikke rangere bøkene jeg har lest, men The Lake House rager ganske høyt på en uskrevet favorittliste, selv om det for første gang var et par ganger jeg klarte å foregripe begivenhetene ved å tenke meg til hva som hadde skjedd, før det ble avslørt i boka. For slik er alle bøkene til Morton. De vandrer mellom flere tidsepoker og generasjoner, og det er alltid flere ganger i i hver bok du tror at du skjønner hva som har hendt i gamle dager, og så tar boken en annen vending og overrasker deg. Genialt. Og det som også er unikt med disse bøkene, er at beskrivelsene gjør at du ikke bare leser bøkene, du er inni dem. Du ser husene, menneskene og omgivelsene, og du kjenner luktene og hører lydene.
For flere år siden kjøpte jeg min første Kindle, som jeg kan laste ned elektroniske bøker på. Kindle har kommet i mange utgaver. Jeg holder meg til den som er uten bakgrunnslys og som heter paperwhite, som betyr at skjermen er matt, at det ser ut som en vanlig bokside, og at jeg kan lese ute like godt som inne. Jeg har slitt ut en kindle, og er på nummer to. Nærmere 600 bøker, de fleste lest to ganger, noen tre. Jeg har noen bøker jeg må lese om igjen. Slik har det alltid vært.
Mange mener at man går glipp av noe når man handler bøker på nett. Man går glipp av det å gå rundt i bokhandelen, lese på baksiden av bøkene, sette de tilbake eller kjøpe de. Ja, det er mulig det. Men jeg klikker meg inn på bøkene, ser på omslaget og leser om de på nettet også. Og etter at jeg ble vant til det, savner jeg ikke bokhandlene så mye.
Kindle er genialt for meg som reiser en del. Med den har jeg alltid et rikt utvalg lesestoff, og den veier ikke så veldig mye. Det er ikke så veldig bredt tilbud av norske bøker på Amazon , så jeg leser alle bøkene på engelsk, noe som utvikler ordforrådet mitt. ( og hvis det er et ord jeg ikke skjønner, så holder jeg bare fingeren på ordet, og så kommer det opp en forklaring på engelsk, som utvikler ordforrådet enda mer).

En ting til som er fint med Amazon, er at når jeg har kjøpt en bok der, så popper det opp forslag til lignende bøker av samme eller andre forfattere. Slik blir jeg klar over forfattere som jeg kanskje ikke hadde hørt om hvis det ikke var for denne funksjonen. Selvfølgelig er det for å selge fler bøker. Det spiller ingen rolle, så lenge det gleder meg.

På denne måten, med anbefalinger etter hva jeg har kjøpt eller hva jeg sett på, så har jeg også kommet over en del forfattere som skriver historiske hendelser inn i bøkene sine, eller de har drevet god research og deler kunnskap om allsidige tema slik at jeg etter å ha lest boka sitter med kunnskap om spekkhoggere, fugler, hundedressur, native americans, religioner, naturmedisin, geografi. Listen kan bli eviglang, så jeg tok bare et raskt lite utvalg. Poenget mitt er at jeg liker kombinasjonen leseglede og læring, og det å reise rundt i verden mens jeg sitter i sofaen er en deilig måte å reise på, innimellom reising på ordentlig. 

Hvorfor skriver jeg denne bloggen i dag? Svaret er enkelt. Etter to uker hjemmeværende med en
innpåsliten infeksjon i luftveiene, hadde jeg behov for å uttrykke gleden over å lese. Å være  
hjemme, uten annen omgang med andre mennesker enn fastlegen og de på apoteket og et kort nikk til han i kassa på butikken, kan bli ganske ensomt. Men bøkene har holdt meg oppe. Bøkene har tatt meg med rundt og gitt meg inspirasjon og noe å tenke på. Tenk så heldig jeg er som liker å lese, kanskje takket være barnas bokklubb som inspirerte i tidlig alder, men kanskje mest takket være timene med høytlesing og eventyrfortelling som jeg hørte som barn. Lesestunder i fang og armkroken eller på sengekanten gir gode minner som følger med resten av livet, og som bidrar til leseglede den dag i dag. Jeg tror at settingen, minnene rundt det å bli lest for, er viktig for leseglede. Jeg tror at gode minner inspirerer til å ønske seg denne følelsen på nytt, og at å lese selv får frem disse minnene. Det er ikke sikkert bøker gjør verden til et bedre sted, og at bøker kan stanse krig og miljøødeleggelser, men jeg tror i alle fall at for mange så gir bøker mening, kunnskap og glede. Og vi trenger det også.