Alle skal med

Jeg skrev et innlegg om mobbing i fjor. Du finner det på bloggen min, under september 2018. I starten skrev jeg at jeg ikke ble mobbet på noen arenaer, for å understreke at blogginnlegget var inspirert av andre i samfunnet. Likedan er dette innlegget. Jeg var et barn som ikke var særlig begeistret for store bursdager, og jeg hadde bursdag midt i ferien da vi ofte var på ferietur. Snakker om lykketreff. Så dagen blogginnlegg er ikke egenopplevd, men det er tanker jeg gjør meg når jeg sitter og funderer. Og Facebook er jo en ny kanal der man kan bli inspirert til å fundere.
Fra tid til annen popper det opp innlegg på Facebook som gjør meg oppmerksom på at det finnes mange grupper som omhandler budskapet alle skal med. Det står gjerne noe sånt som at vi har en egen gruppe, tilhørende en eller annen skole eller skoleklasse, som kjemper for at alle skal inviteres i bursdager.
Jeg skal ikke klage på intensjonen. Den er fin den, for den er ment å forhindre utenforskap. Gruppene er til for de barna som aldri blir bedt i bursdag, og ære være for tiltaket for de barna. Men medaljen har flere baksider, selv om en medalje egentlig er bare tosidig.
Vi har opp gjennom årene fått flere og flere båser og definisjoner å putte folk i. Typiske kvinneblader har tester som «er du ekstrovert eller introvert» og  «test her om du er hypersensitiv», og det er artikler som « hvem er du i venneflokken» og «er du partyløve eller festbrems». Jeg synes det er litt naivt å tro at egenskaper og personligheter ikke gir seg til kjenne før man er voksen. Og med det så tenker jeg også at alle skal med på bursdag vil ramme en del barn som ikke er så utpreget flokkdyr, som ikke er så veldig ekstrovert og som er hypersensitiv. Disse barna vil sannsynlig vis bli kurert for bursdagsfeiring for mange år fremover etter å ha hatt bursdag med full brakke i heimen gjennom barne- og ungdomsskolen. Men det er ikke det største problemet.
Det største problemet er de barna som på grunn av at «alle skal med», må invitere sin største plageånd i sin bursdag. For når alle skal med inkluderer dette mobberne.
Mobberne inviteres inn i det som for mobbeofre ofte er den eneste trygge arenaen. Og mange mobbere vet å utnytte dette til fulle. Det kan være leker eller gjenstander som «uheldigvis» blir ødelagt. Det kan være himlingen med øynene over maten eller lekene eller filmen/aktivitetene som er ment som underholdning. Noen mobbere er utspekulert nok til å finne en gave som tilsynelatende er fin men som har et skjult budskap til mobbeofferet. Noen er også utspekulerte nok til å sørge for at bursdagsbarnet opplever mistrivsel og utenforskap i sin egen bursdag. For ikke å snakke om etter bursdagen, på skolen, der mobberen kan finne anledninger i skjul til å fortelle alle hvor kjedelig bursdagen var eller at kaken smakte vondt, eller enda verre hvor dumme eller latterlige foreldrene til bursdagsbarnet var.
Likeså må mobbeofferet gå i bursdag til mobberen. Tenk å gi presang i belønning til sin egen plageånd. Mobberen sier sannsynlig vis at gaven ikke er bra nok også, når ingen foreldre er i nærheten. Eller tenk bare det å måtte tilbringe flere timer i mobbernes hjem, og bli holdt utenfor eller dårlig behandlet på finurlig vis. For noen ville det være en lettelse å ikke bli bedt i bursdag til sin egen plageånd. For det er som regel sånn at mobbeofrene er for høflige til å takke nei. Noen klarer kanskje å simulere en sykdom som gjør at de ikke kan gå i bursdagen, men jeg tror at alt for mange går.
Ja da, jeg vet. Jeg svartmaler en god ide, et supert tiltak for å forhindre utenforskap. Men det forhindrer bare en del av utenforskapen. I tillegg bidrar det til nok en perfekt arena for mobbing.
Tenk også på mødrene og fedrene som vet om mobbingen. Tenk på de som vet hvem barnets plageånd er, og vet at denne står på gjestelista. Tenk deg dilemmaet. Og tenk deg stresset og angsten for hele bursdagsfamilien. For ikke å snakke om de som står imot presset og som nekter å invitere mobberen inn i sitt hus, fordi de vil beskytte sitt eggets barn trygge arena. Plutselig er hele familien uglesett. Barnet får flere spydigheter fra flere hold på skolen, mobberen får sympatien, og foreldregruppen tar avstand fra foreldre som ekskluderer barn på bursdager.
Til slutt: Hånden i været alle voksne som har en nabo, en kollega, en i omgangskretsen, som ser ned på dem eller kommer med spydigheter når anledningen bryr seg. Og rekk hånden i været de av dere som inviterer disse menneskene på bursdagen, festen eller middagen dere arrangerer.
Jeg bare nevner det.