Tanker fra lanaien

Det er tidlig morgen, i alle fall til ferie å være. Åtte er en fin tid å sitte ute på lanaien med kaffe og frokost. Jeg sitter og lytter, prøver å gjenkjenne de forskjellige artene av fugler og kryp som er våkne og klar for en ny dag. Vi har vært våkne alle sammen siden seks, men det høres for meg ut som at noen fugler har tidligere skift enn andre, etter at locustene har stilnet nattelyden sin.
I dag var åtte en fin tid for plen-og kantklipping også. Det får jeg bare tåle, for jeg har full forståelse for at de vil gjøre dette unna før solen tar tak og vi når 30-tallet på celsiusskalaen. Det høres enda varmere ut når det blir in the nineties på fahrenheit-skalaen. Varmt er det uansett.
Jeg tar en solid slurk av kaffekoppen mens jeg speider etter skilpaddene. De er litt ekstra treige i dag. Ikke så mye som en liten dupp i overflaten. Ikke der jeg ser i alle fall.
Jeg kan kjenne at skvattringen i trærne, plenklippernes jevne dur, et plask av en fisk i ny og ne og de små bevegelsene i bladene på trærne henter meg helt ned. Ned der det er lave skuldre og hodet tømmes for jobbfuss og mas.
Jeg sov hele natten i natt. Kroppen er mykere etter basseng-rundene og solens stråler. Den ordentlige gleden over å se en svart og hvit sanger i trærne i går var også et tegn. Og gleden over å være to, danner rammen rundt hele tilværelsen.
Jeg kjenner på en absolutt frihetsfølelse. En saktegående Marit som får med seg alt i busker og kratt, og som kjenner at hver lukt, hver lyd er kjent og hører til i dette andre livet. For det er slik det kjennes. Som to liv. Ikke hver for seg, men til hver sin tid. Sammensluttet men separate.
Der bryter solen gjennom det lette skylaget som har vært frem til nå. Fremdeles gjemt bak trærne, men snart vil den ta over.
Var det en ny fugl? Ja, den har jeg ikke hørt før. Jeg ser den ikke. Kanskje jeg må ta med meg kamera og se om jeg får fanget den med det.
Det var en lege som skrev om fotografi som rekreasjonsmetode. Kloke ord om å være i nuet og være i fotograferingen. Jeg er hjertens enig. Personlig mener jeg speilreflekskamera er mer avslappende enn mobilkamera, for da må jeg tenke mer. Men det er smak og behag. Det å tenke komposisjon, vinkler, hvor solen er, hva som skal være skarpt. Og den gode følelsen når du ser du har fått et blinkskudd. Og alle bildene du ikke får tatt, men som du lagrer i hodet. Det er ferie og rekreasjon for meg.
Er springende innlegg. Ferietanker skrevet i feriemodus. Det kommer kanskje mer etter hvert.