En spindelvev rundt øyeblikk

Det er fort gjort at det ene ordet tar det andre, og plutselig starter en rekke av assosiasjoner som fletter seg inn i hverandre. Noen ganger blir det en vakker vev, med farger og tydelige tråder, mens andre ganger blir det mer som et nøste eller i verste fall en floke.

Slik blir det litt for meg når jeg skal tenke på øyeblikk. Et øyeblikk kan variere litt i lengde, selv om det opprinnelig er et blunk det er snakk om. Dette er kanskje litt tydeligere med det engelske «in the blink of an eye», eller til og med den nynorske augneblink…Nok om det.

Noen ganger, når noen ber deg om å vente et øyeblikk, så blir lengden som en av bestemors små dupper når hun satt i godstolen. Andre ganger, som når man er sliten og trenger litt tid til å komme seg, så kan helgen oppleves nesten som et øyeblikk.

Øyeblikk kan være avgjørende, og kanskje retningsgivende for en lengre periode i etterkant av øyeblikket. Det hender at man tenker at «hadde jeg bare ventet et lite øyeblikk, så hadde dette vært unngått.»

Øyeblikk kan være fine, og de kan være mindre fine. Når noe beskrives som å skulle være over på et øyeblikk, er de ofte litt ubehagelige. Et øyeblikks stillhet i en samtale kan være god, men ofte lover det ikke godt.

For meg har januar i år inneholdt et par «holde pusten»-øyeblikk der det suste  for ørene og hjertet hamret tungt i kassa. Det er ikke øyeblikk jeg skal glemme, men de har gitt meg en støkk og litt å tenke på og bearbeide. Et par av de har kanskje vært litt retningsgivende for en periode, men det er bare å traske på, steg for steg, slik det alltid er i dette livet. 

Jeg liker de gyldne øyeblikkene. Det er de jeg samler på, og det er de jeg vil oppleve igjen og igjen i tankene mine. Jeg har mange gyldne øyeblikk i form av fotografi, men kanskje vel så mange på hjernens minnebrikke. Dette handler både om at jeg har tatt meg tid til å nyte øyeblikket før jeg har løftet kamera, men også at øyeblikk kan være så korte som det de egentlig er, et lite blunk, og at det dermed ikke er tid til å fange det med kamera.

Nå er vi så vidt over i februar. Jeg håper på gyldne øyeblikk. Jeg håper på gode tider, venter på lysere dager og gleder meg til våren nok en gang tar tak og skaper en nygrønn verden med mange dunnøster i. Øyeblikket da jeg kjenner at de første solstrålene virkelig varmer. Øyeblikket da jeg hører den første jublende morgenfuglen. Det er øyeblikk der blodet bruser og livet synger det.