Drivkraft

Hva er det som driver oss fremover, når til og med dagene har et tussmørke over seg. Hva er det som får noen til å prøve på nytt og på nytt før de endelig lykkes. Hva får en gründer til å satse penger, tid og energi på en ide som de synes er god men som ingen har prøvd ut før. Hva får de sjuke opp av senga, eller de slitne de siste meterne inn til mål. Eller helt på makronivå: Hva er det som får oss til å stå opp og møte dagen, dag etter dag.

Drivkraft er et solid ord. Det gir et bilde av noe som det er hold i, og som får oss opp og fram. Drivkrafta har ikke en konstant styrke, og den kan avta og gå fra å ligne på en våryr elv til den minste bekkesikkel, både med og uten forvarsel. Alle trenger vi drivkraft, og vi trenger også både påfyll og vilje til å vedlikeholde den. Viljen er vel i seg selv en drivkraft.

Drivkraft er paraplyen, som dekker over vilje og mot, energi og mening. Ideer gir påfyll til drivkrafta, og både ris og ros kan få fart i drivkrafta vår, men jeg tror nok de fleste foretrekker rosen. Trass og vilje er gode verktøy som driver oss fremover, og som kanskje er det som holder oss flytende når motet og optimismen er dalende. Kanskje kan vi trå vannet og få et annet blikk på saken og komme oss på tørr og optimistisk grunn igjen.

Drivkraft er noe som må pleies, men det er ikke alltid like lett å vite hva slags pleie den trenger. I hverdagens hamsterhjul er det lett å ende opp i et hvileløst skritt for skritt mens hjulet går og dynamoen drives rundt for halv maskin. Lyset i rundt oss blir ujevnt og svakt når dynamoen får for lite fart, og etter hvert kan vi bli vant til å gå saktere på halvopplyst vei i stedet for å få dynamoen til å produsere litt mer strøm slik at vi lyser opp sideveiene vi kunne ha tatt. 

Livet er mer enn hamsterhjulet. Livet handler om å komme seg ut av jevnt og trutt, og røske litt opp i et enfoldig mønster med duse jordfarger. Vi trenger farger i lappeteppet. Vi trenger knallblå himmel og knallgul sol. Vi trenger morgenrøden og aftenens fargespill, irrgrønt gress og fargerike blomsterbed. Drivkrafta må pleies, og det er vi som kan gjøre hovedjobben. En hjelpende hånd er alltid kjærkomment, men jeg tror det er viktig å kjenne på det man selv kan gjøre aller først.

Sett deg ned og kjenn litt etter. Hva motiverer deg mest? Hva får gleden til å boble opp til overflaten? Hvilke mål har du lagt bort, og hva skal til for å tørke støvet av dem igjen?

Hva kan du gjøre, for deg men også for andre, som gir svinghjulet litt ekstra fart og får pulsen litt opp.

Gjør det. Kjenn på at livet er her og nå, og grip dagen og gjør den til timer med verdi.