Jeg har prøvd å ikke henge ut enkeltmennesker i bloggen min, og det har jeg tenkt å fortsette å gjøre. Men, i dag har jeg tenkt å dele en historie om et vaskemaskinkjøp til besvær, og jeg har ikke tenkt å legge skjul på at det er Lefdal jeg har handlet hos.
Det hele startet litt lite gjennomtenkt av meg. I stedet for å Google og sammenligne priser både her og der så gikk jeg innom Lefdal på Storosenteret , fordi jeg var der i et annet ærend.
Etter å ha ventet en stund på at ekspeditøren skulle skravle seg ferdig med noen kompiser som var innom ( ja, jeg skulle jo gått igjen alt da...), så skulle jeg få hjelp. Dette var en av disse prate på innpust og utpust- menneskene som man av og til kan møte på, og jeg måtte stanse talestrømmen med et "vent litt, jeg skal fortelle deg hva jeg er ute etter". Se, dette var hint nummer to. Jeg skulle gått et annet sted etter å bli overøst med ord før han visste hva jeg ønsket. Men ikke nok med det. Etter at jeg hadde fortalt at jeg skulle ha en maskin til en helt grei pris, uten en haug spesialprogrammer, kapasitet til et singelhushold(stort sett), så ble jeg nærmest halt bort til en PC, og så hamret den unge mannen løs på tastaturet og fortsatte sin endeløse talestrøm mens han viste bilder av det beste kjøpet de hadde i butikken. En maskin som var en bestselger, som alle ville ha. Med skånetrommel og økoprogrammer, og a+++klasifisering. Ja, igjen, jeg vet. Jeg skulle tenkt og sett og spurt. Men maskinen var pen den, og hadde alt jeg trengte. Og litt småskitten i hodet og ør av talestrømmer er det lett å la seg lede. Så jeg endte opp med å kjøpe vidunderet.
Da jeg kom hjem begynte tvilen å melde seg. Jeg gikk inn på nett og så på spesifikasjonene. 9 kilo kapasitet. Jeg sa da vitterlig singelhushold, ikke at jeg delte hus med mormor og de åtte ungene. Dessuten var jo prisen såpass høy at jeg egentlig kunne fått både vaskemaskin og tørketrommel til samme prisen. Heldig vis så er det 30 dagers returrett, og når varen ikke en gang er utlevert, så er jo dette en enkel affære, tenkte jeg. Og ja, i utgangspunktet var det ganske greit. Jeg ringte kundeservice, og etter noen tastetrykk fikk jeg en hyggelig ung mann på tråden. Han var bare trivelig og han kansellerte ordren fra dagen før, og ordnet med ny bestilling. Selv om jeg skulle handle for nesten samme summen, så var det ikke mulig å bare endre bestillingen og så betale 200 i tillegg. Nei, jeg måtte få pengene jeg hadde betalt med kredittkort, inn på kortet igjen, og så få faktura på den nye ordren. Greit nok. Han sa at det kunne ta noen dager å få pengene igjen. En uke senere har jeg purret, for det må da gå an å refundere penger raskere enn en uke? Nok om det. Nå starter det virkelige ballet.
Jeg bestilte altså en vaskemaskin og en tørketrommel og en stableramme( den greia som skal være i mellom maskinene når de skal stables i høyden). Jeg bestilte med hjemkjøring, innlæring, utpakking, montering og at de tar med seg emballasjen. Det var selvfølgelig et beløp for hvert av disse trinnene, for hver av varene, til sammen kr 1600. Men, av og til er det greit å få det servert, selv om det koster litt. Tenkte jeg. Jeg bestilte leveransen til den 7 august, slik at jeg er flyttet inn i mitt nye hjem. Etter endt telefonsamtale var jeg meget fornøyd.
Men så: dagen etter tikket det inn en tekstmelding og en e-post fra Lefdal der de beklaget at de ikke kunne levere varen den 21. Juli, men at det ville komme den 22. Juli. Jeg fikk selvfølgelig panikk, og ringte til kundeservice. Der var det kø, og ventemelodi, men etter hvert fikk jeg prate med et menneske som kunne fortelle at det var bare stableramme som dette gjaldt, for den var sendt i posten. Jeg sa selvfølgelig at dette måtte være feil, for jeg skulle jo få alt levert. Til svar fikk jeg at nei, det var lettest for dem at stableramme ble sendt i posten. Jeg sa at det var ikke aktuelt, og jeg hadde betalt for hjemkjøring. Dette skjønte damen, og etter mye frem og tilbake, og 15 minutter, sa hun at dette skulle de ordne.
Dagen etter fikk jeg SMS fra posten om at varen jeg hadde bestilt fra Lefdal hadde ankommet prix på Skøyenåsen. Ja, for der bor jeg jo ikke før den 5. August. Ny telefon til kundeservice. Denne gangen var det så lang kø at jeg benyttet meg av " tast 1, og vi ringer deg tilbake". Etter en time ringte det en hyggelig mann. Jeg forklarte igjen at jeg var ganske misfornøyd med å betale så mye penger, og samtidig måtte på postkontoret for å hente en av delene. Og ikke nok med det, det var ikke en gang postkontoret der jeg bor nå. Etter mange runder var det ingen løsning annet en at han kunne få videresendt pakken til mitt nåværende postkontor. Jeg kunne få avslag på noen gebyrer som plaster på såret. 200kr hjelper ikke på irritert kunde som nå må bruke 40 minutter på å få hentet en
pakke som er 60*58 cm.
Du kan ikke sende e-post til Lefdal, så etter all denne telefonpratingen tok jeg meg bryet med å sende en melding på messenger der jeg i en høflig tone fortalte at jeg ikke var særlig fornøyd med denne løsningen, som jeg heller ikke hadde blitt orientert om ved bestillingen. Min tilbakemelding orienterte også om at jeg hadde fått tohundre kroner som plaster på såret, men at jeg rett og slett ville fortelle dem at dette var dårlig og at jeg var en lite fornøyd kunde i øyeblikket. Siden de i følge facebooksiden sin svarer innen et døgn, så tok det tre døgn før jeg fikk svar. I det første svaret sa de at dette var leit å lese og at de selvsagt måtte få orden på det. De ba om ordrenummeret mitt. Jeg sendte ordrenummer og opplyste også om at det via postens pakkesporing så ut som at pakken var omadressere til mitt nåværende postkontor.
I dag fikk jeg ny melding. De skjønner fremdeles at dette har stelt istand problem for meg, og de vil selvsagt rydde opp i dette. Men slik de skjønner det så er jeg har fått to hundre kroner mot at jeg henter stableramme på posten. Jaggu får de det til å høres ut som jeg får betalt for å løpe ærend for dem. På slutten av meldingen har de slengt på "hur langt har du till posthuset" med et smilefjes bak.
Resignert svarte jeg tilbake at jeg skjønte at de ikke klarte å rydde opp i dette mer enn de syntes de hadde gjort ved å omadressere pakken og gi meg tohundre i kompensasjon. Jeg tillot meg å opplyse om at avstanden til postkontoret ikke var hovedpoenget her, men derimot deres forståelse av hva "hjemkjøring" er.
Lefdal alltid billig alltid fornøyd står det på hjemmesiden. Jeg trodde det skulle bety at det var kunden som alltid var fornøyd. Jeg håper de er billig i alle fall. Det jeg er helt sikker på er at når jeg har fått vaskemaskinen og tørketrommelen, stablet og tilkoblet, og fått tilbake pengene for den kansellerte ordren, da er jeg fornøyd men ikke fremtidig kunde hos Lefdal.
Her sluttet det opprinnelige blogginnlegget. Er du klar for siste del?
Den omadressere stablerammen var bare en sving innom postkontoret i Nydalen, men de returnerte den til prix Skøyenåsen samme dag, av ukjent årsak. Posten var behjelpelig med å spore pakken, og prix Skøyenåsen lot være å returnere den til avsender fordi adressaten, altså jeg, var ukjent, da jeg ble satt over til de via posten. Så dro jeg til Skøyenåsen og hentet denne rammen da. Jeg minner om at grunnen til at denne kom i posten, ar at det var det enkleste jf. Lefdal kundeservice. Dette har et poeng senere.
I ventetiden frem til den 7 august, benyttet jeg chaten til å etterlyse pengene jeg skulle ha igjen. "Det tar fem til ti virkedager, så gi lite tål så kommer dom", er en av favorittsetningene som gjorde at jeg igjen ringte. Etter en time ringte de tilbake. Han jeg pratet med beklaget selvfølgelig, og skulle i alle fall forlenge betalingsfristen på fakturaen, slik at jeg skulle slippe å betale før jeg hadde fått igjen penger for det kansellerte kjøpet. Og nei. Selv om differansen på det jeg skulle ha igjen og det jeg skal betale kun er 200 kroner i deres favør, så var det ikke mulig å la beløpene gå opp mot hverandre og sende meg en faktura på mellomlegget.
Men ingen penger kom innen garantien på 14 dager som nettsidene sier det maks tar å få refundert penger. Ny telefon. Denne gangen ventet jeg tre timer før de ringte tilbake. Denne damen var selvfølgelig også lei seg, men nå sa jeg helt tydelig at jeg var passert stadiet der det var hyggelig at de både skjønte og beklaget, og at den nå var penger som var interessant. Dette skjønte hun selvfølgelig, og hun kunne se at det var gjort en feil, men at den skulle rettes opp i og pengene ville jeg få om ti dager. Det var første gang i denne historien at jeg hevet stemmen, også fortalte at de ti dagene var oppbrukt sammen med min tålmodighet. Jeg skulle selvfølgelig høre tilbake innen kort tid. Så gikk fredag, lørdag, og søndag er de stengt. I dag er det mandag, og i dag ringte jeg til faktureringsfirmaet de benytter seg av. Han jeg pratet med hadde ikke hørt noe om utsettelse av faktura, men det kunne han ordne. Pengene jeg skulle ha tilbake var betalt med kort i butikk, og da hadde ikke de noe med det å gjøre. Ny telefon til Lefdal. Han jeg pratet med så at det var gjort en feil, og jeg skulle få pengene inn på kredittkortet innen fem dager. Jeg fortalte at de hadde brukt opp fem dager to ganger alle rede, så i utgangspunktet burde jeg få pengene mine i dag, men hvis det var det beste han kunne få til, så måtte har sette igang prosessen sånn at denne historien kunne ende. Femten minutter senere ringte det en dame fra Lefdal kundeservice. Hun sa at de kunne ikke returnere pengene inn på kredittkortkontoen ( hvilket jeg i utgangspunktet har sagt at ville være litt klønete, men som de har insistert på at er den eneste løsningen ) Hun måtte få et kontonummer i stedet. Hun sa at hun trodde helt sikkert at jeg ville ha pengene om tre dager, kanskje fem, for overføring av penger tar litt tid.
I kveld kom vaskemaskinen og tørketrommelen levert hjem. Artig. Først sa de at døren til badet måte tas av for å få maskinene inn. Jeg måtte enten skru ned døren selv, ( den kunne ikke hektes av), eller få noen andre til å gjøre det og så måtte de komme å montere opp maskinene i morgen. Grunnen til at de ikke kunne skru ned døren selv, var at deres forsikring ikke dekket det hvis de ødela noe.
Noen der ute som har prøvd å skru av et dørblad med drill i ene hånden mens du holder døren oppe med den andre hånden? Det er ikke enkelt. Heldig vis fikk jeg hjelp til å holde døren til slutt.
Så var det stablerammen da. Den hadde de egentlig ikke lov til å montere, fordi det var noe de ikke hadde med seg i hjemkjøringen. Men, de gjorde det like vel, da jeg fortalte at det var Lefdal som selv hadde sendt dette vidunderet i posten. Det kan også hende at velviljen deres ble påvirket av ansiktsuttrykket mitt på det tidspunktet.
Gummiknottene som jeg hadde fått med fra butikken , som o følge selgeren var helt essensielle, de var unødvendige da det er gummiknotter montert på vaskemaskinen, fra fabrikken. Nå er vaskemaskin og tørketrommel montert, med stableramme, uten ekstra gummiknotter. Jeg får ikke testet dem riktig ennå, for ledningene er for korte da uttaket sitter på motsatt side av speilskapet, så jeg må ha en elektriker til å flytte de. Det kan faktisk ikke Lefdal noe for, men bortsett fra det, så er jeg fremdeles like misfornøyd med Lefdal. Kanskje alltid billig, men aldri fornøyd er mitt forslag til slagord. The end
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar