Livet er for kort til å lese kommentarfelt

Utgangspunktet for innlegget er selvfølgelig at jeg har sveipet innom et par kommentarfelt i løpet av dagen, og lest noen av de første kommentarene, før jeg ganske raskt men ikke raskt nok fikk lukket  utysket.
Jeg har jo hørt om begrepet nett-troll og lest innlegg om slike troll tidligere. Men jeg synes det har blitt verre og verre.
De første mulighetene til å kommentere litt spontant og uvørent som jeg kan huske, var de rullende kommentarfeltene nederst på TV-skjermen. De var nå i alle fall anonyme, og uten bilder da, slik at de sinte menneskene med dårlig rettskriving og ekstreme meninger ble skjermet mot seg selv. Men dette ble det slutt på da Facebook og twitter ble tilgjengelig.
Det er mest på Facebook jeg har lest kommentarer. Det som stadig forundrer meg, er hvordan kjente mennesker gang på gang utleverer seg selv og havner i dårlig lys i mediene på grunn av meningsytringer som de har trykket post på litt for raskt. Eller hva vet jeg. Det er ikke sikkert de var for raske etter egen mening.
Men kjendiser og politikere er nå en ting. Det blir enda tristere når hvem som helst legger ut hva som helst. Det er ingen grenser for hvor stygge kommentarer man kan få seg til å legge ut. Og det er ikke måte på hvor usympatisk det kan få blitt. Og dette er godt voksne mennesker, i alle fall ut i fra bilder og antall levde år.
Jeg mister litt troen på mennesker når jeg ser hva de får seg til å skrive. Om hva som helst. Det er ingen forskjell om det er politikere i ukorrekte karnevalsantrekk, eller om det er rastruede medmennesker, om det er offer for selvmordsbomber, religiøse ledere, politi, trafikkulykker....Det er tydelig vis mennesker som kan ha usympatiske tanker eller manglende empati uansett hva det måtte være. For ikke å snakke om de som leser andres kommentarer og som legger igjen kommentarer som angriper enkeltmenneskers kommentarer. Ja, det er jo ikke kommentaren som blir kommentert. Det er utseende, intelligensen eller politiske meninger som får gjennomgå mest.
Jeg vet at det er trykkefrihet, og jeg vet at alle står fritt til å ytre sin mening. Det er jo derfor jeg sitter her og skriver også. Men jeg må bare si det igjen. Jeg blir så uendelig skuffet over hva voksne mennesker får seg til å si. Jeg blir direkte lei meg over hvor lite empati og respekt det er. Og jeg vet det er et mindretall. Men et mindretall kan også ta livet av noen. Det er den ene dråpen som får begeret til å flyte over, ikke mengden av tidligere dråper.
Når jeg skriver dette, så har jeg også tenkt på hvor mange koselige, tankevekkende, oppmuntrende og motiverende kommentarer jeg har fått på ting jeg har postet på Facebook eller på bloggen min. Så jeg ser at kommentarfelt også kan være en god ting hvis det blir brukt på en positiv eller konstruktiv måte. Det er bare så synd at alt som kan brukes til noe fint, kan også misbrukes.
Men, vi er alle frie mennesker. Jeg er et fritt menneske som kan gjøre det jeg vil. Og jeg kan ta valg. Slik som jeg gjorde i dag da jeg lukket kommentarfeltene etter å ha lest bare litt. Og det er også slik at det er ikke så komplisert å finne ut av hvilke kommentarfelt man ikke skal åpne. Det er ganske gitt når jeg tenker etter. Så fra nå av skal jeg styre helt unna. Ikke fordi jeg kun vil ha lykkeland og rosenrøde skyer i en bomullsverden. Kun fordi jeg ønsker å bruke tiden min på god energi og positive innspill. For dette er det forsket på. Positivt avler positivt. Det som får fokus, det vokser. Og da er det opp til meg hva som skal få spire og gro rundt meg.