I min jobb er det noen timer og dager som går med til nitidig pirk, krysskontroller, systematisering og rapportering. Det er viktig jobb det og, men jeg må vel være ærlig og si at det kan oppleves ganske så monotont og tullete når jeg er midt i noen av disse oppgavene. I to dager har jeg sittet mer eller mindre klistret til skjerm og tastatur, og stort sett jobbet med excellskjemaer.
Nei, jeg klager ikke over excellskjemaer. Jeg synes de er både nyttige og ryddige, og det er ikke få oversikter jeg har produsert i dette snertne verktøyet. Men, etter to dager der jeg har sjonglert mellom tre skjemaer på to skjermer, og krysssjekket sum for sum og opplysning for opplysning, så kjente jeg at hjernen min slo litt krøll på seg, og begynte å tulle det til.
De siste to timene måtte jeg virkelig kjempe hardt for å holde humøret oppe. Vel, det er vel ikke helt beskrivende. Så gretten som jeg har vært i det siste, så var det ikke så mye å holde oppe. La meg heller si det sånn at jeg på slutten av dagen måtte finne litt humor i dette arbeidet.
Midt i jobben med å konvertere flere tresiders excellskjemaer til PDF, slo det meg plutselig at etter å ha konvertert det ene skjemaet ette det andre, så må jeg vel kunne kalle meg excell-misjonær? Hadde jeg vært litt mer voldelig, og hatt med meg en liten hær, hadde selvfølgelig Marit den hellige vært nærliggende, men imot med at jeg var soloarbeidende så får jeg nøye meg med misjonærtittelen denne gangen.
Jeg falt også litt inn i en metaforaktig transe etter hvert, der tankene spant rundt det å endre formater fra det ene til det andre. Når jeg konverterer excellskjemaene til PDF, så fungerer de annerledes. Formlene vises ikke, og de kan ikke endres på. De blir med andre ord mindre fleksible, mindre medgjørlige, men de får den funksjonen jeg har behov for at de skal være. Som i denne anledningen var som informasjon om tallgrunnlag.
Selv om jeg sier at jeg konverterte over til PDF for at det ikke skulle være anledning til å gå inn og endre på tallgrunnlaget, så er det ikke slik at pdf er hugget i stein. Jeg pratet med en tidligere kollega rett før lunch, som hadde fått tips om et nettsted der du kunne konvertere PDF over til powerpoint, så det er ikke alltid konvertitten forblir i sitt nye format til evig tid. Det er jo praktisk det også, i noen henseender.
Det er lett å tenke på folk når jeg holder på med et slikt stykke arbeid. For folk finnes jo i utallige formater. Jeg har skrevet tidligere om A-4-mennesker, og alle andre A-variantene. Men hva om man kategoriserer folk inn i dokumentgrupper da. Går det an?
Jeg kjenner noen word-formater. Som har oppdatert seg jevnlig siden 90-tallet. Som tar med seg det mest nyttige og praktiske videre, og erstatter det som er gammaldags med det som er nyere og bedre. De er fulle av synonymer og litt egenrådige på skrivemåter og ordstilling, og du kan gjerne få en korrigering eller et forslag til endring som ikke er logisk for deg, men som for dem bare er sånn.
Jeg kjenner en del folk som er født i PDF-format også. Det er ikke mye redigeringsmuligheter og fleksibilitet, og de lar seg ikke alltid konvertere til hverken det ene eller det andre. Du kan få flikket litt på de, men ikke mye. Og hvis du kopierer direkte fra de, så ser det ikke like bra ut når du har limt det inn hos deg selv. Du må gjerne jobbe litt for at det skal bli ditt.
Men jeg har nok en forkjærlighet for excell-formatene i livet mitt. Excell-menneskene har noen faste og forutsigbare rammer, samtidig som de har uante muligheter og variabler. De har også oppdatert seg jevnlig siden 90-tallet, men de er så mye mer sammensatt enn word-menneskene. De sitter med en mengde formler som først kommer til syne hvis jeg trykker på de riktige knappene. Formler som jeg må bruke tid på å skjønne, men som jeg kan ta inn i mitt format når jeg først har skjønt dem. Excellmenneskene kan være fargerike og svart-hvitt med gråtoner alt etter som hvilken side de vider deg i øyeblikket. Og du kan være sikker på at de gir deg pålitelige svar hvis du spør de riktig.
Det er så mange formater jeg kunne lekt meg med, men jeg gir meg nå mens leken er god. Jeg håper bare at jeg drømmer om noe annet en tall og formler når jeg legger meg. Og i morgen er en ny dag, i nytt format, med nye formler som skal knekkes.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar