På to uker får man tenkt mange tanker. Og etter to uker har man kanskje lært å tenke før fingrene løper over tastaturet eller munnen fyrer av en salve også.
Jeg er verken mer redd eller mindre redd enn alle andre i denne situasjonen, som med alle tiltakene nå begynner å ligne på en krise. Jeg har et litt dårligere immunforsvar enn gjennomsnittet. Det er derfor jeg tar influensavaksine. Og det er derfor jeg er ekstra takknemlig over å få mulighet til å jobbe delvis hjemmefra, slik at jeg kan unngå for eksempel å reise med buss og bane med mange mennesker, samtidig som jeg kan bidra i dugnaden med å få ned folketallet på kollektivtransporten. Jeg kan også da gå på butikken på tider med færre folk. Og, jeg får gjort jobben min, i alle fall de deler av den som er skrivebordsarbeid, som er ganske stor del.
Tenkt mange tanker ja.
Jeg har alltid visst at folk er forskjellig. Jeg har en tendens til å bruke uttrykket «det er mange dyr i arken.» I kriser blir det enda tydeligere. Og jeg har virkelig måtte anstrenge meg litt for å prøve å se flere sider og skjønne folk den siste tiden.
La meg bare si at jeg ikke klarer å finne noen forståelse for de som bevisst velger å bryte regler for pålagt isolasjon eller karantene med for eksempel å gå på treningsstudio eller kafé. Derfor vil jeg heller ikke omtale dette mer. Det er mer enn nok annet å ta av.
Jeg kan starte med en av de siste fete overskriftene fra i går. Helsedirektøren gav fritak fra karantene for to som satt i kriseutvalget. Og en av de har testet positivt for corona i etterkant. Ja, jeg tenkte noen store tanker når jeg så overskriften. Samtidig så måtte jeg lytte, og da skjønte jeg også hva helsedirektøren tenkte da han gav fritaket. Han ville komme i mål med et kritisk stykke arbeid, og tenkte mer på det i øyeblikket. I en situasjon der du er avkrevd å tenke ti tanker på en gang, og du skal være i forkant av alle andre, så kan det gå ei kule varmt. Som han selv sier, så vil dette bli notert som en dårlig beslutning i evalueringen i ettertid. Og igjen, sitat fra bestemor skogmus: Gjort er gjort og spist er spist, og ferdig med det.
Så er det de på hytter da. Før det kom en fraråding, og senere et forbud, så skjønte jeg de som ville opp i fjellheimen og bort fra folkemengder. Tenk på sagnet om Jostedalsrypa, og andre fjellgården der folk overlevde svartedauen. Men når kommunene med de største hyttefeltene roper sitt varsko om at de ikke har beredskap for mer enn sine ordinære innbyggere, så blir det et annet perspektiv. Jeg skjønner begge siders tankegang, og det er respekten for ansvaret og beredskapen som lyser sterkest. Men jeg kjenner at jeg ikke kan fordømme de som dro på hytta. Det er lett å få panikk.det er lett å kjenne behov for å komme seg vekk. Nå håper jeg at alle er vel hjemme igjen snart, og at det nå inntrådte forbudet etterleves.
Over til hamstring. Det er jo en kjent sak fra tidligere at det er tre ting nordmenn er dårlig på å håndtere. Det ene er billig alkohol eller, Gud forby, fri bar. Det andre er ordene tilbud eller salg, og det tredje er kommentarfelt på nett. Nå får vi da føye til litt på lista. Det ser ut til at utsagnet «ingen grunn til å hamstre», vekker hamsterhjernen i en del mennesker. Litt interessant er det jo at de generelle rådene til oss alle, som gjelder hele året, er jo at vi alltid skal ha en liten beredskapspakke som gjør oss i stand til å klare oss uten bistand i tre døgn. Så hvis alle hadde tatt det på alvor, så hadde ikke behovet vært der nå. Da kunne vi fått tak i hermetikk, havregryn og mel på normalt vis. Det er jo også interessant at det kan se ut til at en forespeilet krise skaper et behov for å hamstre dopapir. Og dette er et internasjonalt fenomen. Hvis man skal tenke i samfunnsberedskapens ånd da, med tre dager uten bistand, så kan det kanskje se ut som at når det gjelder dopapir, så har mange forvekslet coronavirus med norovirus.
Pedagogisk sett så burde jeg skrevet dette innlegget i samme modell som en foreldresamtale i skole og barnehage. Start med noe positivt. Er det noe negativt, så legg det i midten, og avslutt med noe positivt. ( i USA kalles dette how to serve a shit sandwich ). Men når det er sagt. Bloggen min er et av de stedene der jeg styrer etter mine egne retningslinjer, så derfor starter jeg ut uten å tenke på om det er ris eller ros.
Men, jeg vil avslutte med litt ros.
Uansett krig eller fred, så kommer det noe positivt ut av en hver situasjon, og denne er ikke et unntak. Jeg har sett alle meldingene på Facebook der folk tilbyr hjelp til for eksempel å handle for de som sitter i isolasjon eller karantene, eller ikke klarer ut med dette selv. Jeg ser deling av tips og råd om hjemmeundervisning og inneaktiviteter for barn. Jeg ser oppmuntrende ord og bilder, og deling av balkongkonserter i Italia. Jeg ser at det blir færre pekefingre, og det kan virke som at dette er et tema som ikke oppmuntrer så mange rasistiske og nedlatende kommentarer fra nettrollene, som det andre tema gjør. Jeg synes det var langt flere som hilste når jeg var på tur i marka i går også, men det kan også være en ønsketenking eller ønsketolking fra min side.
Vi skal være i dette sammen, en god stund. Jeg jobber med meg sjøl, for det er det jeg kan. Det er det vi alle kan. Vi kan jobbe med hvordan vi tenker. Vi kan forsøke å gjøre noe med det vi kan, og la det vi ikke kan gjøre noe med, forbli liggende. Det er lov å glede seg til vi er igjennom, og det er lov å føle mye når vi er midt oppi det. Men det skader ikke å prøve å bruke energien der den er nyttig.
Godt mot alle sammen.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar