Kunsten å finne gode ladestasjoner

For de som måtte tro det, nei jeg har ikke kjøpt meg elektrisk bil. Ikke at jeg er i mot el-biler altså, men jeg har ikke bruk for bil så ofte at jeg eier en. Og hadde jeg hatt det, så ville det vært bare styr med parkering uansett i denne mer og mer bilfrie og sykkelvennlige byen. Jeg har ikke sykkel heller da, men det har jo ingen ting med det jeg skulle skrive om.

Jeg startet med å spore av fra første setning i dette innlegget. For det var ordet ladestasjon som var det forløsende ord her. Vi trenger et utvalg stasjoner, med variert innhold og forskjellig watt eller volt eller ampere alt etter som.

Kaffetrakteren på jobb er en av mine faste ladepunkter de dagene jeg er på jobb. Kommer jeg tidlig nok, er det nytraktet kaffe. Litt seinere er det gjerne slanter igjen. Koffeinet gjør sitt uansett, men jeg må si at morgenkaffen i helgene, fra egen trakter som renses regelmessig, og i sengen, føles enda mer energigivende.

På jobb er det også noen menneskelige ladepunkter. Noen mennesker er energigivende å prate med. Gjerne en samtale med litt latter og god humor. Mange har en god historie på lur. Ikke så mye som skal til for å få litt påfyll. Det er to ender på alle skalaer, og i andre enden av skalaen har vi noen som nesten kortslutter oss. Det er som å koble ladekabler til eget batteri for å gi startstrøm til noen, men så har du glemt å starte egen motor. Og så går de lykkelig videre, takker så vidt for hjelpen, mens du sitter igjen med flatt batteri. 

Nei, det er morsommere å tenke på ladestasjoner. Naturen er vel den største ladestasjonen for meg. Fuglelivet og fuglesangen gir noe ekstra. Et ekorn, en mår, en elg, ei snømus..alt som rører seg gir påfyll av energi, kanskje med unntak av huggormen da, men den får nå på sitt vis fart på blodpumpa den også.

Kanelboller og kaffe er det også å finne i marka. Det er hurtiglading. Men en kvikklunch i lomma er også et godt alternativ.

Sola, balkongen og solstolen er en super ladekombinasjon. Men hurtigruteturen med delvis regn og vind var også super lading på sitt vis.

Jeg tror at ladestasjoner som gir oss påfyll av energi kan være alt mulig. I dag dukket det opp en youtube-video fra åttitallet i Facebook-feeden min. Driftin’ med Trond Granlund og Marius Müller. God start sammen med morgenkaffen. Lukta av nybakt brød. Dusjen etter en god treningsøkt, og treningsøkta i seg sjøl. Noen ganger går nåla fra rødt til grønt av en god klem.

Det er så mye som kan gi energi, men i krevende tider kan det være vanskelig å se de gode ladepunktene. Jeg tror at i røff sjø så er det viktig å sette seg ned og ta en real pust i bakken. Finn ei bok eller en god film. Har du for mange som bruker deg som ladestasjon uten å gi litt energi tilbake, så må du finne påfyll av energi inni deg sjøl. Vi mennesker har alt vi trenger i oss sjøl. Jeg leste et sted at hvis du vil finne det mennesket som kan gjøre deg lykkelig, så må du se i speilet. Det er et godt poeng. Mange tror at man må ha noen andre for å bli hel. Mange tror at lykken ligger et annet sted enn inni oss. Jeg er ikke noe bedre enn alle andre,,og har i mange perioder lett etter påfyll og lykke i andre mennesker eller på andre steder.

Men kanskje er det så enkelt som at vi har alt vi trenger bare vi klarer å se det.

Kanskje vi kan være for oss sjøl det vi ofte er for andre. Kanskje vi kan sette like mye pris på våre egne ord som andres.

Se deg omkring, ute som inne. Se utenfor deg sjøl men også inni. Påfyll kan være så mangt, og kanskje er nærmeste ladestasjon nærmere enn du tror.