Kan man skrive seg ut av ei grop?

Det nye året er to uker gammelt, og jeg har daglig fått en tekst som skal gi meg en god start på det nye året. Hadde jeg bare lest de med både hode og hjerte og tatt de innover meg, og ikke bare skummet igjennom med tilnærmet selvforakt, og til og med fnyst litt. Nå er det på tide å ta skjeen i en annen hånd. Nå skal jeg lese igjennom de daglige inspirasjonene kronologisk for å se alle budskapene jeg bare har lest men oversett frem til nå. Jeg skal finne minst ett sitat som skal være trinn på stigen som skal føre meg opp av gropa og fremover opp mot sola. Hvor mange trinn det blir på stigen, får vi se, men jeg håper at lese- og skriveprosessen vil gi både meg og andre som trenger det, et løft.

Første spørsmål er hvilke omstendigheter og tilstander jeg lar styre livet mitt. Hvilke tanker lar jeg holde meg fanget i deres skarpe klør. Jeg var nok ikke klar for det spørsmålet førte januar, men det er en påminnelse om å prøve å starte med blanke ark. Jeg skrev noe om det i en tidligere blogg, men jeg tror ikke jeg følte det. Nå kjenner jeg at dette må jeg. Jeg må faktisk kvitte meg med noe, og min tanke som jeg skal jobbe med, er den som har satt seg som en klegg i de siste to årene. «Det kommer sikkert noe i veien, så det er ingen grunn til å glede seg». Dette har blitt selvoppfyllende profetier som jeg ikke trenger, og det er jeg som må slutte å tenke det.

Jeg må begynne å tenke at livet er godt, og at hver opplevelse og erfaring har sin plass. Det er gammel lærdom, det at problemer er utfordringer og muligheter for vekst. Jeg blir minnet om at jeg må stole på at jeg har det i meg, det som skal til for å oppnå det jeg vil. Jeg må holde øynene på målet, og huske at veien mot målet kan endres, selv om målet er det samme.

Den tredje januar fikk jeg påminnelsen om at ord har makt, kanskje enda større makt enn tankens kraft. Jeg glemmer det så lett. Nå er det på tide å stole på at selv med små tilbakeslag, så går det fremover. Selv om fjoråret ikke gav meg muligheter for alt, så endrer tiden seg og verden seg daglig, og håpet er det jeg som må holde varmt. Selv midt på vinteren.

Å si til seg selv at man er god nok er viktig, men å lytte til sine egne ord er vel så viktig. Å sitte stille og lytte. Å være åpen for å se muligheter og tørre å ta tak i ideer for å realisere de, er en utfordring som jeg ikke er god nok til å ta fatt på. Se, der sa jeg det igjen. Jeg er ikke god nok. Det er feil. Jeg må bli end bedre på å gripe dagen, gripe mulighetene, gripe de gode tankene. Jeg må bli enda bedre til å se hva jeg får til, og gjøre mer av det.

Jeg ryddet ut jula omtrent på samme tid som jeg fikk inspirasjon nummer fem, men jeg ryddet ikke slik som jeg ble bedt om. Jeg pakket ned nisser, engler og juleduker, men jeg glemte å rydde i de gamle tankene. Jeg skulle ha pakket ned alle tankene om alle planer som gikk i vasken siste året, og alle håpene som visnet. Jeg skulle båret de ut sammen med søpla den dagen eller en annen dag, for den gamle lista med brutte drømmer er fra i fjor. I år der det ny liste, med stjerner foran det viktigste. Drømmer, mål, planer. Alt skal stå der, som et visuelt bevis på at jeg er på vei fremover.

I samme sekken som de uoppfylte drømmer og de mangelfullt gjennomførte planene, skal holdningene og tankene om at det ikke nytter også legges. Vi har store containere i borettslaget, så det er bare å fylle på. Jeg må bare huske at de skal i restavfallet og ikke til resirkulering.

Sjuende januar fikk jeg en påminnelse om at årsskiftet var for en uke siden, og at jeg nå måtte legge frykten for det nye til side. Jeg så meg rundt i stua, og mistenkte min google nest for å lytte og melde videre når jeg prater med meg sjøl. Ja, det hender jeg prater høyt med meg sjøl. Det er en bivirkning av for mye alenetid. Nok om det. Metaforen som fulgte denne dagen, var enkel men virkningsfull. Ta lærdom av naturen. Trærne mister bladene, og av og til gamle greiner, men når det er tid for det kommer det nye blader, nye greiner og de bærer ny frukt.

Å få denne påminnelsen fortalte meg at den som er månedens forfatter av «The Daily inspiration», har en god magefølelse og menneskekunnskap. Det fortalte meg også at jeg ikke er alene om å lese men ikke ta inn over meg det som står, men at det ikke er for sent å begynne etter en uke. Nå gikk det enda en uke for min del, men når jeg har lest hele inspirasjons-rekken på nytt i dag, og skrevet om det, da er det ingen unnskyldning lengre.

Etter alt dette fokuset på å ta ansvar for seg selv og å bli det beste man kan være, kom det en påminnelse om å være et godt medmenneske på dag åtte. Det handler om å være en god lytter, og å ikke ta over andres utfordringer men stå sammen med de mens de finner ut av det. Det handlet om å ikke dra frem alle egne erfaringer og overskygge den andres opplevelser med de, men å gi andre tid til å jobbe seg gjennom sin egen tunnel eller rydde i villnisset på sin egen sti. Viktig budskap, viktig påminnelse. Jeg synder stadig mot den, og det er jeg som må gjøre noe med det.

Roma ble ikke bygget på en dag, men det foregikk byggeaktiviteter daglig. Sten for sten eller tanke for tanke er en nødvendighet for å oppnå målet. De daglige byggeprosessene gjør veien mot målet synlig. Når vi ser progresjonen motiveres vi til ny innsats. Trenering er den største hindringen på veien mot oppnåelse av drømmen. Jeg må bare gjøre dette først. Det må bare bli litt varmere, litt lysere, litt mindre smitte i samfunnet....En påminnelse om å slutte å utsette til i morgen det jeg kan gjøre i dag. Jeg trengte den.

Hva gjør du eller skal du gjøre annerledes i 2022? Hva skal til for at du fremstår i forbedret utgave dette året? Hvert nytt år og hvert nytt nivå fordrer en oppgradering. Har du gjort det du kan for å installere din nye programvare? Mange spørsmål, vel verdt å tenke på.

Nå ble dette oppgraderings-budskapet litt tveegget sverd for meg som har fulgt opp all windows og apple- oppdateringene på ulike tekniske produkter, for det er jo ikke alle oppgraderinger som er suksessfulle eller slik jeg ønsker. Men, de oppdateringene som retter feil og som er ment å gjøre ting enklere, viser seg å være ganske nyttige selv for en skeptiker, så det er vel verdt forsøket.

Ikke vent på ytre belønning, eller på at omverdenens motivasjon og ros. Finn din indre motivasjon og verdsett deg selv. Vær din egen trener og motivator, og gi deg selv gode tilbakemeldinger. Si de gjerne høyt, og tro på det du hører. Jeg har pratet om visualisering før. Se for deg at du lykkes. Se for deg hvor glad du blir når du når målet. Det høres kanskje banalt og rart ut, men det virker. Det handler om å ha tro på å lykkes.

Ha tro på ditt eget potensiale, og ta hovedrollen i ditt eget liv. Tenk at du er her for å oppnå mer enn det du har prøvd på til nå, og at du har det i deg. Ja, den daglige inspirasjonen holder meg virkelig på tå hev disse årets første uker. Det er full innsats for å gi meg en god start. Steg for steg men opp og frem er budskapet, sagt på mange forskjellige måter, men også dette viktige budskapet om at jeg har det som skal til. Jeg må bare tro det og eie det.

Like mye som påminnelsen om at jeg har det som skal til, så får jeg en påminnelse om at jeg skal være takknemlig for alt jeg ha og alt jeg har oppnådd,og at jeg fortjener alt det gode som kommer min vei. Jeg blir minnet om at det av og til skjer at det gode lar vente på seg, men at det da er viktig med vissheten om at det gode kommer. Her legger jeg merke til at det er fremhevet at det er det gode som er fortjent. Vi har et uttrykk som heter at man får som fortjent, men det har en annen klang. Jeg liker den nye tanken om at jeg fortjener og er verdt hver en god ting som kommer min vei enten jeg tror det eller ikke. Den skal jeg holde på.

I går var budskapet at det er viktig å inspirere seg selv til å jobbe mot målet. Å inspirere seg selv og oppmuntre seg selv er et daglig gjøremål. Du kan ikke bare huke av det på listen etter en gang, og så er du ferdig med det. Å hvile på sine laurbær er fint, men du skal ikke bli liggende for lenge. Stagnering er aldri bra for noen, for det er i bevegelse veksten kommer. Hvor er veien videre? og Hva nå? er gode spørsmål, og minn deg selv på at du er god nok og at du klarer det. Let og du skal finne, sa mattelæreren min på ungdomsskolen. Bank på og dører skal åpnes for deg, er en del av samme sitatet. Det er ikke tomme ord.

Jeg har kommet frem til dagen i dag, som handler om tidslinjer. Det handler om de tidslinjene som har strekt seg lengre enn planlagt. Der tidspunkt for planlagt oppnådd mål er passert uten at målet er nådd. Men er det din egen tidslinje du har fulgt? Eller har du sett på andres tidslinje og gått i sammenlignings-fella. 

Dine mål og din tidslinje er din. La ikke andres raskere linje stjele gleden fra deg. Tiden du bruker på å sammenligne deg med ande, tar energi og fokus bort fra din egen suksess. Tro på ditt eget, og husk at det er forskjellig sesong for forskjellige frukter. Tro på din egen blomstringstid.

Mange store ord, mange tanker, mye å ta inn over seg. Hovedbudskapet er steg for steg, stein for stein, og det å ta tiden til hjelp. Tålmodighet og stødig vandring er det som gjelder, og det å alltid ha håpet selv når strømmen har gått et øyeblikk. Pust med magen og god tur.