Dette er en sånn historie som kanskje blir morsom i ettertid, selv om den er bare sånn passe i øyeblikket. Jeg lover at hvert ord er sant, og ingen overdrivelser er lagt inn, da de ikke trengs. Jeg håper i løpet av skrivetiden så får historien en lykkelig utgang. Det gjenstår å se per nå.
Det startet med at kaffetrakteren «tok kvelden» en mandag morgen, altså for en uke siden. Rett etter at den hadde surklet ferdig morgenkaffen, så trakk den sitt siste sukk, og lampen slukket. Enda godt den hadde produsert kaffen først i alle fall, for på mandag morgen er kaffe ganske vesentlig.
På ettermiddagen samme dag startet jeg med å Google potensielle steder å kjøpe ny, før jeg fant frem Coop- appen og søkte opp kaffetraktere der. Jeg endte på en Moccamaster, en snerten utgave i polert sølv. Litt fordi den blir fin sammen med vannkokeren, men mest fordi det var den de hadde tilgjengelig i nettbutikken. Jeg slo også til med å betale for levering på døren. Som jeg har angret. Det hadde jo vært mindre stressende å dra til Obs Alnabru og ta taxi hjem. Men jeg trodde ikke det da.
Bekreftelse fra Obs fortalte meg at jeg ville få informasjon om levering under veis, og på onsdag ble jeg opplyst om at pakken var på vei til mitt utleveringssted. Torsdag morgen fikk jeg sms fra PostNord kl sju om morgenen at pakken var på vei og forventet levert den 28, altså fredag. De garderte seg med en «På grunn av høyt pakkevolum kan sendingen bli forsinket.». Stor var derfor overraskelsen da jeg en drøy time senere fikk melding om at pakken var forventet levert samme dag, den 27 januar. Klokken halv tolv kom det ny melding om at pakken var lastet på bil for levering.
Så gikk det et par tre timer, og arbeidsdagen var slutt. Jeg tenkte jo ikke på å sjekke pakkesporingen, for sjåføren skulle jo ringe før levering. Men til slutt så sjekket jeg da. Pakken er ikke levert til mottaker. Beskjed er lagt igjen, sto det. Chatboten kunne kun besvare fire spørsmål, mellom annet at kundeservice var stengt og at jeg kunne spore pakken. Jo takk.
Klokken 0801 fredag morgen satt jeg i kø på kundeservicetelefonen. En hyggelig mann sjekket saken på nett og lyttet forståelsesfullt og lovte at dette skulle rettes opp og pakken leveres i løpet av dagen. Han sjekket at adressen var riktig, og telefonnummeret like så. Litt artig, for jeg hadde jo fortalt at jeg hadde fått sms. Ja ja. Jeg var for så vidt fornøyd, og trykket høy score på de automatiske tilbakemeldingsspørsmålet om jeg var fornøyd med kundesenterets saksbehandler. Men, jeg trykket lav score på om jeg ville anbefale PostNord. For jeg hadde en magefølelse sjø.
Jeg fikk en e-post som bekreftet at det var opprettet sak, og som jeg kunne besvare hvis jeg lurte på noe eller hadde flere opplysninger.
Klokken halv tolv tikket det inn en sms som fortalte at pakken var lastet opp og var på vei. Tre timer senere var beskjeden på pakkesporing at «sendingen ikke levert til mottaker» . Denne gangen sto det «feil med adresse». Jeg sendte en e-post, men det var forgjeves. Han har vel mye å gjøre i dette firmaet vil jeg tro. Så ringte jeg kundesenteret igjen da.
Nå var det en ny mann, ikke fullt så på tilbudssiden, men det var heller ikke jeg. Han sjekket og spurte, jeg fortalte og freste litt også. Jeg sa at det som sto på nettet var tullprat, for adressen var sjekket og bekreftet samme morgen. Han spurte om sjåføren hadde ringt, og fikk et bekreftende nei på det. Det var rart sa han, for det står her at det skulle sjåføren gjøre i dag. Ja sa jeg, og hadde han ringt så kunne det jo hende han hadde kommet til riktig adresse etter hvert og da, sa jeg. Jeg skal ha denne pakken i dag, sa jeg. Vi har ikke kapasitet, sa kundebehandleren. Du kan ikke få den før mandag.
Alternative svar som svirret i knollen min var at dette var klokken halv fire, fem timer før de slutter utkjøringen sin. Og, de hadde da vitterlig hatt kapasitet til to bomturer. Hadde de hørt om Google Maps eller gps?? Jeg holdt munn. God helg, sa kundebehandleren. Det kan du si, sa jeg. Det kom ingen automatiske spørsmål om hva jeg syntes om kundebehandlingen etter denne samtalen.
Jeg sendte en e-post til den første kundebehandleren. Jeg takket han for forsøket på å få utkjøringskontoret til å presisere at sjåføren skulle ringe før ankomst, men at det dessverre var prat for døve ører. Jeg gav uttrykk for at min tro på PostNord var relativt liten, og at jeg fant det hele ganske forargelig.
I dag var mandagen her, og jeg ringte i ni-tiden. Måtte høre om de hadde tenkt å kjøre ut pakken. Ny kundebehandler. Skulle sjekke, skulle ordne, skulle holde meg oppdatert. Hørte ingen ting fra han igjen. Et par timer senere fikk jeg e-post fra den første kundebehandleren. Han beklaget det hele, og lovte at i dag var dagen for å få pakken levert.
Halv to kom det en melding om at pakken var lastet opp på bil for utkjøring. Jeg tok ikke sjansen på å trene rett etter jobb, for måtte jo følge med. Klokken fire ringte kundebehandler og fortalte at han nettopp hadde sjekket og at pakken min fremdeles sto på terminalen.
Så rart sa jeg, for jeg har fått sms for over to timer siden om at den er lastet opp og på vei.
Det stemmer dessverre ikke sa han. Den står her fremdeles, men nå skal jeg ordne med egen bil som har ett oppdrag, det er å levere pakke til deg.
Da tok jeg en sjanse på å si tusen takk for hjelpen, for han hadde jo gjort en innsats i løpet av dagen. Og jammen, rett før jeg var ferdig med å skrive dette, så kom det en mann med kaffetrakteren min. Han kom til og med helt opp til døren min, selv om de egentlig bare leverer til ytterdør. Han fikk et oppriktig takk.
Men jammen kan det være anstrengende å bestille noe helt hjem. Neste gang blir det buss dit og taxi hjem.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar