Marit- der det skjer, når det skjer.

Her sitter jeg, i shorts og t-skjorte, på balkongen me dutsikt over et bølgete Atlanterhav. En mild bris stryker lett over gyldne hud, og det kunne vært slikt et fredelig øyeblikk hvis det ikke var for at det er dagen med stor D i dag. I dag er det valgdag i USA, og balkongen jeg sitter på er liketil i en av vippestatene.
Hvorfor er Florida en vippestat? For meg blir det ren gjetning, men jeg tror at i en stat med så stor andel minoriteter i befolkningen, så er det lett å nå fram med frykt-teoriene til DT. Jeg tror også at det er en del rike her som ikke er interessert i å betale skatt og dele på godene. Ja, ikke bare rike, det er mange som ikke ønsker å dele på godene. I tillegg, etter å ha sett intervju med en av kvinnene som holdt opp plakat med 'kvinner for Trump", så tror jeg at HRC lider under det å være sterk kvinne, for det er mange kvinner som ikke liker sånne, og også en del menn. Særlig litt gammeldagse menn, og de er det en del av her, for Florida er ikke bare solskinnsstaten, men også pensjonistenes høyborg. Florida er et av USA's Anfi del Mar i så måte.
I den siste uken har jeg sett mer en nok av kampanjefilmer for og i mot kandidatene, og jeg ser jo selvfølgelig med mine øyne og mitt standpunkt. Men jeg må si at den negative merittlisten til DT er lang og stygg. Og jeg lar meg nok en gang overrraske av at folk fremdeles stemmer på han. Og , det er veldig ofte de samme menneskene som kaller HRC uskikket og uegnet.
En interessant observasjon er også at mens det ikke er vanskelig å finne eksempler på DT sine vulgariteter og skremmende meninger, så er det fremdeles disse evinnelige e-postene til HRC som er det største å trekke fram hos henne. E-postene som FBI nok en gang satte søkelys på, og som de igjen konkluderte med ikke var alvorlig nok, to dager før valgdagen. I dag har huffington post omtalt noen av de "fryktelige" e-postene. Mellom annet en der HRC prøver å få fortgang i medisinsk utstyr til Haiti etter jordskjelvet der. I en annen e-post spør hun om det er noe som kan gjøres for en pike på ti år som ikke får gå på skole. Begge disse eksemplene er jo grusomme eksempler på hva hun kan finne på å skrive.
Det er også interessant å se ordene krigshisser og manipulerende brukt om HRC. Jeg synes hun tildeles mye makt og aksjonsevne når hun beskyldes for å ha startet kriger både her og der. Ikke visste jeg at det var HRC som herjet i Syria. Jeg synes også det er naivt å ikke skjønne forskjellen på at en tidligere utenriksminister har vært i befatning med uroligheter rundt om i verden vs å startet urolighetene. Og, la det bare være sagt: det ville ikke være første gang i historien at en sterk kvinne ble beskyldt for å være manipulerende, mens hun hadde vært kalt handlekraftig hvis hun var mann.
Jeg skal ikke gå inn mer av denne suppen nå. Heg har jo skrevet et innlegg tidligere med sterke ord om begge kandidatene, men med plussfortegn foran HRC og minus foran DT. Men jeg vil si, nok en gang, at når valget er mellom en mann som fyller en dobbelside i the New York times med begåtte fornærmelser og en kvinne som kunne fylt den samme doble siden med ting hun har oppnådd, så burde det være enkelt.
Jeg vet ikke når valgurnene stenger i dag, men jeg må vel snart gå inn og tune inn på en av nyhetskanalene for å følge galskapen helt i mål. Jeg håper på et historisk øyeblikk med første kvinnelige president i enden av denne kampen, og ikke et hysterisk øyeblikk der jeg ikke kan tro mine egne ører.
Med det setter jeg punktum for denne bloggen. Fortsettelse følger