Nå kjenner jeg at jeg har brydd meg litt mye med presidentvalg, upassende førstedamer, rådgivere og presidenter i det siste. Det faller seg litt naturlig med et bein innafor i USA, men nå skal jeg lene meg på det beinet som er godt plantet på norsk jord og bry meg litt med de store tingene som rører seg her.
Gruppen på Facebook som sier nei til Halloween og ja til julebukk skal jeg bare si bittelitt til, for voksne mennesker som ønsker å ta gleden fra små barn med sine satte og surmagede argumenter er ikke verdt det. Men bare så det er sagt: jeg har ikke sett ett eneste lite barn på julebukk-oppdrag siden denne gruppen slo om seg på fb. Skal du ta bort moroa den ene kvelden fordi det "er så kommersielt og ikke er en norsk tradisjon" så må dere jaggu trå til med julebukktradisjonen, hvis dere vet hva denne "enormt store og gamle" tradisjonen innebærer.
Julen skaper jo alltid debatter her, og nå tar jeg alle på rad å rekke og starter med julegudstjenestene.
Jeg har skrevet om det en gang tidligere også, så bær over med meg hvis jeg sier noe av det samme.
I går så jeg at tv2 skrev om norske muslimske familiers ønske om at julegudstjenestene må bestå. Jeg har ikke lest om eller sett TV-innslaget, men la meg være litt sprø og anta at dette har blitt litt tradisjon for disse familiene da. Kanskje det er et tegn på vellykket integrering og at de skjønner det som skolene burde erkjenne: Gud er ikke farlig og man blir ikke verken frelst eller omvendt/konvertert av å gå på en gudstjeneste. Jeg holder også fast på at å ta Gud ut av, eller avlyse, godstjenesten og skylde på eller begrunne dette med det flerkulturelle Norge, det er reinspikka diskriminering. Å fremmedgjøre noens religion, å feie noens religion under teppe er ikke å respektere andre religioner. Det er heller ikke politisk korrekthet. I bunn og grunn er det god gammaldags jantelov blandet med misforstått hensynstaken. Diskrimineringsloven eksisterer for å sikre like muligheter og forhindre at mennesker blir diskriminert, i dette tilfelle på bakgrunn av sin religion. Å ta bort julegudstjenesten med de begrunnelser som er gitt, er å hindre de med andre religiøse bakgrunner et innblikk inn i kristen tradisjon, og å hindre de med en kristen bakgrunn å delta i egen tradisjon.
Over til NRK sin julekalender, som har fått fosterforeldre til å reagere. Nei, jeg er ikke fosterforelder. Jeg er ikke engang forelder. Og jeg har ikke sett denne julekalenderen, og det har vel ingen andre heller i og med at vi ikke er i desember ennå. Jeg har sett reklamen for den, og har sett denne nå så meget omtalte strenge nabodamen som det er reagert på.
Kjære alle sammen. Det er vel ikke et ukjent fenomen at vi har foreldre og foresatte som er strengere enn andre. Dette er alle sammen mennesker, og i alle valører. Strenge, sinte, snille, for ettergivende, usikre, trygge..jeg trenger vel ikke ramse opp alle egenskaper eller kjennetegn for å få frem poenget. Jeg tror helt klart at mange fosterbarn opplever seg annerledes og er mindre trygge enn de som bor sammen med biologiske foreldre. Samtidig er det veldig mange barn som ikke er trygge og som ikke har det bra i sine biologiske familier også. Men denne debatten kan det jo skrives bok etter bok om. Hovedpoenget mitt er at jeg finner det lite sansynlig at NRK har lagt opp til en julekalender som skal støte eller henge ut noen. Jeg stoler også på at barn er barn og ikke begir seg inn i så veldig dype og problematiserende funderinger når de ser på barne-TV. De er barn, tross alt.
Jeg stoler også på, ut i fra den lille snutten jeg har sett, at dette er sydd over samme lesten som veldig mange andre serier, filmer og bøker. Det er litt røft i starten. Det er rollefigurer ment for å trigge følelser som medfølelse, empati og omsorg, og rollefigurer som skaper engasjement og noen ganger litt negative følelser. Historien snirkler seg gjennom noen svinger og humpete veier, men så blir det bra til slutt. Og bare en liten apropos til slutt; nå har jo stemødre fått gjennomgått i folkeeventyrene i flere hundre år, så da tåler vi nok en streng nabokjerring eller fostermor i noen episoder av en julekalender. Og hvis dere fosterforeldre ønsker gode rollemodeller vist på TV, samtidig som at utfordringene også synliggjøres; Netflix og "the Fosters" er et godt alternativ, om enn for litt større barn.
Det gode med disse to debattene må jeg kanskje også påpeke da. De har overskygget "julemarsipanen kommer alt for tidlig i butikken"- debatten
Det de derimot forhåpentlig vis ikke har overskygget, er det som jeg håper og tror er en stigende giverglede eller verdiendring. I den siste tiden og de siste årene har denne tiden på året bragt med seg hyggelige historier om mennesker som låner bort huset sitt til familier som har dårlig råd, eller mennesker som skaper hygge for de som trenger det. Det er også et økende tilbud av ting du kan gjøre for å bidra til julemiddag for hjemløse, alternative gaver som kommer til nytte for de som trenger det mest mv. Jeg kan selvfølgelig, som så mange andre, være kynisk og si at dette er måter å lette på dårlig samvittighet for oss som har for mye, men jeg vil ikke det. Alt er ikke svart eller hvitt, og jeg er helt sikker på at mange av oss som sender bidrag via SMS, kjøper pakkelapper som bidrar til en middag til en hjemløs eller sender en geit til en fattig familie i et annet land, vi gjør det fordi vi bryr oss og fordi det en sånn vi makter å vise det her og nå.
Nå liggen en lav novembersol solid plantet på en isblå himmel utenfor vinduet. Den minner meg om at selv om vi går mot mørkere og kaldere tider, så er det alltid glimt av lys i mørket. For alle. Men det er opp til hver enkelt å se det, og bare den enkelte kan ta ansvar for å nytte de på best mulig måte.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar