en hybrid mellom turist og fastboende

Været er som kjent noe som ikke blir bestemt ved valg eller av enkeltpersoner, og takk og lov for det. Vi må bare ta det vi får, og de første dagene mine i solskinnstaten Florida var relativt grå og litt rufsete i kantene. Men 26 grader hjelper betraktelig, og jeg har bodd i shorts slik som jeg pleier.

I går var det ikke regn, og vi valgte å trosse den kraftige vinden for en tur på stranden. Det er deilig å rusle langs en ganske folketom strand. Fugleflokkene sitter i ro mens vi passerer, og bølgene kommer rullende inn og napper tak i tærne våre. Vakkert, et paradis hvis man ser bare med turistøyne på omgivelsene. Ikke for det, Kelly som bor her ser også at dette er et paradis, men som hun sier: it has a price to live in paradise. 

Jeg skrev en liten epistel etter orkanen Matthew. I den nevnte jeg så vidt disse "turist-kommentarene" i genren "stor ståhei for ingenting", som ble brukt om områdene som ikke ble truffet av Matthew. Og selvfølgelig er jeg glad for alle områdene som ikke ble truffet. Men det disse turistøynene ikke ser, og det turistørene ikke hører, det ser og hører jeg noe av nå. For mens mange frustrerte turister fikk ødelagt et helt døgn av ferien sin, ja noen kanskje to døgn, så kom de hit til Florida og fryser seg over den tørrere luften som er etter orkaner, og så la de seg ned på stranden og sa:kan ikke skjøne hva alt oppstyret handlet om. Her er jo alt som før.

Men det er ikke det.

Siste tallet jeg hørte om ødeleggelsene og overslaget over kostnader, var 900 millioner dollar. Og dette er overslag, og dette handler om materielle skader. Og sansynlig vis er det ikke iberegnet tapt arbeidsfortjeneste og livsgrunnlag for eksempel for de i Jacksonville, som ble oversvømt.
Men det er en ting til som ikke er med i dette regnestykket, og som er en stor bit og en stor konsekvens for beboerne. For; selv om ikke orkanen traff land, så hastet den i vei opp langs kysten, og dette forårsaker det som kalles storm surges.jeg kunne sikkert funnet en oversettelse, men det handler om store bølger som medfører store ødeleggelser på de mange kilometerne med sandstrand som er langs kysten. På turen min i går var dette veldig synlig. Jeg gikk den samme turen i mars, men da gikk jeg på en både bredere og høyere strand. Flere steder var stranden rundt en halv meter lavere enn den var i mars. Det var som to forskjellige strender. Og det er her jeg blir denne hybriden. For det er ikke turistøynene mine som legger merke til dette fenomenet.
Denne erosjonen har betydning og innvirkning på mange områder.
Alt levende som kryper og flyr rundt på denne stranda får endrede levevilkår med små pytter som forsvinner og strømmer som endrer seg. Skilpaddene får oversvømte reder, og stedfestet hekkene og klekkere mister sine faste plasser.
Det er en del mennesker som lever av turisme her. At stranda forsvinner har selvfølgelig stor praktisk betydning for de som driver hoteller eller andre innlosjeringer. Mindre plass til gjestene gir lavere inntekter, og for å bedre dette må de bruke masse penger på å sette strendene tilbake til det de var, ved å fylle på sand, og dette er ikke gratis.
De som har strandeiendommer  får selvfølgelig også sine kostnader. For når stranda forsvinner, er eiendommen det neste som blir tært på. Og for både hoteller og boligeiere er det ikke bare plass og strandsone det handler om. Det handler om at stranda er bufferen mellom havet og eiendommene.
Mye av infrastrukturen ligger også nærme stranda, og det samme skjer med den. Havet tar strendene, og etter det gnager den på veier, fortau og strandpromenader. Erosjon har vært et problem i mange år, og jeg har også tidligere sett og lest om fenomenet med de krympende strendene og den truede infrastrukturen, men når en orkan passerer blir det så store jafs på en gang. Metervis over natta er dramatisk. Et stigende havnivå verden over på topp av dette..jeg trenger vel ikke si mer.
Poenget mitt? Kanskje jeg bare måtte tenke høyt? Det er i alle fall helt klart at å bo i denne vakre staten har sine utfordringer, akkurat som vi i lille Norge har tonnevis med snø å stri med deler av året.
Det som er viktig over alt er vel å ikke overse tegn i naturen, og lytte til hva den prøver å fortelle oss. Det er også viktig å stige ned fra høye hester og ikke undervurdere andres utfordringer og kamp for tilværelsen.
Viktig er det også å sette pris på det man har, alltid, og ikke ta noen ting for gitt. Og med det setter jeg punktum for denne bloggen, og håper at jeg slipper å skrive en langt verre blogg om en mye større katastrofe om en uke, på selveste valgdagen.