Jeg trodde jeg visste hvor skilpaddene sover om natta

Kanskje de fleste mennesker er litt sånn som meg? Litt raske til å lage teorier som for så vidt er kunnskapsbasert, men der reaserchperioden er litt kort. Kanskje det er bare meg? Vel, det var i alle fall meg som trodde jeg hadde funnet ut hvor skilpaddene sover om natten.
Men kanskje jeg må starte med begynnelsen.
Jeg sitter i skrivende stund på en veranda i Naples, Florida. Utsikten er frodige trær og en vakker middels stor vanndam, med et ganske så allsidig artsmangfold. Det er fisker som spretter og ibiser som seiler inn om formiddagen. Det er flere ender som bor her, en hegre har jeg også sett, og i trærne er det finker, ekorn og periodevis bluejays. Ja, jeg har ikke lært meg alle fugleartene på amerikansk og norsk, så det blir litt hulter om bulter.
Da jeg kom hit denne gangen, var det med en viss forventning, for det hadde vært observert en alligator i dammen. I følge ryktet har den flyttet ut igjen nå, men kan vi være sikker på det? Jeg følger med på hver eneste bevegelse, og alt som kan ligne på et par vaktsomme alligatorøyne. For å være ærlig så er kanskje mine øyne vel så vaktsomme som alligatoren ved tanken på at det kan bo en her. Men nå løper historien av gårde uten skilpaddene som den begynte med. Tilbake til dem.
Sist jeg var her, var det tre skilpadder her. I alle fall var det så mange, på det meste,  som duppet i overflaten samtidig. Så da konkluderte jeg med at det var tre skilpadder som bodde her.
Som mange av oss fikk med oss, så var kategori 5-orkanen Irma ganske nådeløs tidlig i høst, og Naples var i orkanens øye. Det gikk bedre enn forventet, men det vil ikke si at det gikk bra. Det er mange ødelagte tak å se fremdeles, og det er tynnet ut betraktelig i trerekkene. Mange er selvfølgelig husløse også. Men de stolte Floridianerne har ryddet som noen helter, sikkert for å slippe å daglig bli minnet på om den skremmende opplevelsen. Man glemmer ikke, men man lever videre.
Tilbake til dammen. Etter orkanen var skilpaddene borte. Vi trodde kanskje at de også hadde blitt offer for naturkreftene, for små økosystemer som dette kan lett bli forstyrret av oversvømmelser, regn, og alt som blir revet opp et sted som også må lande igjen. Men en uke før jeg kom hit, var skilpaddene observert igjen. Nesten samtidig som alligatoren. Jeg må si jeg ble litt glad jeg altså, for jeg syntes liksom jeg hadde blitt litt kjent med disse skilpaddene.
Og nå kommer jeg til teorien om hvor skilpaddene sover.
I går morges var jeg også oppe samtidig med fuglene. I hvertfall ble det mer og mer liv i trærne etter hvert som jeg tuslet rundt med kameraet mitt. Jeg har en teori om at fuglene sier, litt irritert til hverandre: pass dere. Nå kommer hun der gærne med kamera igjen. Hun som prøver å være oppe før oss. Hun som tror hun kan gå lydløst i tørt løv. Og så ler de litt, det hører jeg på kvitret.
Mens jeg gikk omkring, teoretisk sett lydløst, så fikk jeg se noe i vannkanten, helt inne ved land. Det var et stykke unna, men i kamerasøkeren (etter å ha zoomet inn med telelinse) så det ut som enten et lite hode eller et alligatorøye. Jeg gikk sakte, og så stille som jeg kunne, mot stedet. I tilfelle det skulle være alligator, så var aldri planen å gå helt ned til vannet, eller helt nært.
Jeg var fremdeles ti meter fra da hodet, for nå så jeg at det var et hode, dukket, og jeg kunne se skilpadden gli sakte ut fra land og ned mot dypere vann der jeg ikke kunne se den. Men ut fra denne observasjonen, og en observasjon i mars der en av skilpaddene stadig svømte mot land på det samme stedet, oppsto teorien om at det er her skilpaddene sover om natten.
Derfor var jeg i dag ute, enda tidligere enn i går, for å se om jeg kunne få et skilpaddebilde før de våknet. Hun som måtte opp for å gå på jobb syntes nok, som småfuglene, at jeg var litt gæærn da jeg fortalte at jeg trodde jeg visste hvor skilpaddene sov, og at jeg skulle vekke dem. Men hun er snill, og bare lo litt og sa at jeg var litt crazy på en god måte. Jeg tar den.
Så der var jeg altså. Klokken kvart over sju. Snikende, i åpne strandsko med fuktig gress som kilte trøtte tær, i den grad tær kan være trøtte da. Med hevet kamera gikk jeg atter en gang innbilt lydløst mot stedet der skilpadder...ikke sover om natten.
Naboene begynner å våkne. En av ibisene har nettop seilt elegant inn fra sør. Lurer på hvor de sover? Finkene, i mange valører, synger litt mer nå som solen har kommet høyere på himmelen, og et ekorn løper rundt med bustehalen rett til værs. En firfisle har klatret opp den slette veggen, og sitter utenfor nettingen på verandaen, og nyter solen før den blir for varm. Kanskje den er moren til den bitte lille firfislen jeg fant under sandalen min her ute i går ettermiddag? For i går fant jeg en firfisle, ikke større enn fire centimeter inkludert hale, og den er lang. Jeg tok selvfølgelig bilde av den, for mens den største reptilen lar vente på seg, så må jeg ta de fotoøyeblikkene jeg får.
Kanskje det høres litt rart ut å være fornøyd med en bitte liten firfisle når det skulle vært en alligator her. Jeg synes ikke det. Den fredelige dammen der alle lever side om side og alle har sin rolle, er til like stor glede hver eneste dag. Ideen om alligatoren gir meg spenning i min fredelige tilværelse, men den overskygger ikke gleden over å se alt det andre. Og akkurat nå er jeg så inderlig takknemlig over å være her, og for at jeg har evnen til å glede meg over en bitte liten firfisle, on god slurk kaffe og solens første varme stråler som treffer meg akkurat nå.