Lommer er en fin oppfinnelse, det har jeg alltid syntes. Det tok meg mange år å se nytten av vesker, for det fantes jo lommer både foran og bak på buksene, og jakker kom med opp til flere lommer, og til og med innerlommer hvis jeg var heldig.
Mye kan ha stor samleverdi for små barn, og det var alt i tidlig lurt å sjekke alle lommene før klærne gikk i vaskemaskinen, for det kunne være både spiker, skruer, stein og småpenger i lommene. For ikke å snakke om alle lappene med små hemmeligheter på, som vi skrev på skolen.
En periode i løpet av de første årene på barneskolen skulle man ha både kam og lommebok i baklommene. Jeg vet ikke om det var likt i hele landet, men her i bygda var det et must både for jenter og gutter. Både kammen og lommeboka trengte ikke lang tid før de var bøyd i riktig form, og kun kunne passe i lomma på en måte. Etter hvert ble det flere nødvendigheter i lommene. For min del var PL3 lip balm og you tyggis fast inventar i mange år, i tillegg til nøkler da.
Nøkkelknippe, helst med brusåpner og flere nøkler. Ei stund var store nøkkelknipper litt stas, og jeg skal ærlig innrømme at det ikke alltid hadde helt kontroll på hva alle nøklene gikk til. Det var nok noen gamle nøkler til hengelås som ikke var i bruk og til gamle dører som ikke lengre var i bruk på mitt knippe i barneskolen.
Den delen av året som det var mørkt både morgen og kveld, var det refleks i alle jakkelommer. Dette var gammaldagse reflekser med snor og sikkerhetsnål, og sikkerhetsnåler var festet i lommeforet hvis snora var lang nok til at refleksen da ble hengende sånn midt nedpå låret, nærmere knærne.
Jeg har alltid lurt på hvorfor vi fikk med oss lommetørkle hvis vi skulle i kirken. Med det fikk vi, og det ble gjerne liggende i lomma ei stund etterpå.
Etter som jeg ble eldre, ble det en vane at det alltid lå en tampong i lommene, i tilfelle krise. Og når vi begynte å gå på fest, ble det et must med levis dongerijakke med rause innerlommer til medbrakt drikke. Livet på landsbygda var ikke for amatører alltid før i tida heller.
Jeg hadde aldri seddelklype, men etter hvert som plastkortene begynte å ta over for kontantene ble kortholder en ny greie som skulle være med. Så kom mobiltelefonene, og de var ikke akkurat små i starten, så etter hvert måtte jeg krype til korset og investere i vesker for å få med alt som måtte være med. Ofte prøvde jeg å fordele risikoen, slik at husnøklene og ett kort lå i lomma slik at jeg ikke var helt fortapt hvis vesken ble borte. Så begynte mobilene å krympe, og en stund passet de fint i lommene, før mobilene igjen vokste. Så kom det etuier med plass til plastkortene slik at du er sikker på å miste absolutt alt hvis du først mister noe. Det er vel ingen hemmelighet at jeg synes det er en litt dum ide.
Nøkkelknippet ja. Etter hvert var det kun nøkler i bruk på knippet. I mange år hadde jeg nøkkel til barndomshjemmet, hytta, mitt eget bo og til søstera mi. Nå er barndomshjemmet og hytta solgt, og jeg kan fremdeles huske vedmodet ved å hekte de nøklene av knippet. Men søstera mi er fremdeles ikke trygg for annet enn at jeg plutselig står i stua.
Etter hvert som det ble reiser til det store utland, ble håndsprit fast inventar i vesker eller lommer. Nesespray og håndkrem like så. (Har du hatt tett nese på flytur en gang, så har du med nesespray for resten av livet.). I de siste årene ligger disse nødvendighetens i små forpakninger i ziplock-pose, ferdig til
å passere sikkerhetskontrollen.
Disse reisevanene skulle vise seg å være særdeles nyttig da verden snudde på hodet i tidlig mars. Som allergiker så var det viktig å holde nesa åpen slik at jeg ikke ble mistenkt for Covid 19, og økt forbruk av håndsprit medførte økt forbruk av håndkrem.
I tillegg til alt annet ligger det nå munnbind i alle vesker og jakkelommer. Man kan aldri vite når det blir for mye folk samlet. I tillegg har det blitt en vane med små pakker med papirlommetørkle. Jeg kunne skrevet Kleenex, men det kan se ut som om disse ble hamstret bort i mars sammen med dopapir, så nå er det mer ukjente merker med dårlig kvalitet. Det går litt mindre av dem, for når man risikerer gnagsår på nesevingene så bruker man ikke papiret før det er nødvendig.
Med alle disse små pakkene med papirlommetørkle i alle lommer, så kan det hende at det nå etter hvert blir en ny generasjon eldre som heller har papirlommetørkle i lommene fremfor det gammeldagse lommetørkle i jakke-eller genserermet.
Tenk å skrive en blogg om lommer. Ja, det forteller kanskje litt om hvor lite opplevelser det er for hjernen for tiden. Eller det forteller hvor god tid jeg har til å tenke på alt mulig rart som jeg ikke tenker på når alt er som normalt. Kanskje forteller det også noe om tidens gang.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar