Flokken må vel ha rom for alle vel

Jeg ser det er så mange som har begynt å bruke begrepet "flokken" om seg og sine. Det ser ut som den mest vanlige flokken, blant mine venner, er det nye alternativet for kjernefamilie, men kjernefamilie med rom for alt. Her er det totalen som teller. Det trenger ikke være en av hvert kjønn som fyller opp begrepet foreldre. Det trenger ikke en gang å være to. Barna trenger heller ikke å ha samme mor eller far. Her er det mine, dine, adopterte, fosterbarn..det spiller ingen rolle, flokk er flokk. Hunden og katten, lamaen og akvariefiskene er med..jeg er litt i tvil om de fiskene kanskje, men jeg vil i alle fall ikke ekskludere noen. Men det stopper ikke her. Etter hvert som jeg blir eldre, så blir mine venner eldre også. Og da kommer barnebarna med i flokken.
Slik jeg ser det, er flokken et begrep som omfavner alle. Jeg bruker omfavner, for det er mye kjærlighet og omsorg i flokken slik jeg ser det. Det jeg liker best er at flokken ser ut til å romme det meste, og jeg håper det blir sånn.
Opp gjennom årene har jeg vært mye alene. Ikke ensom, men alene uten kjæreste. Mange av vennene mine har etablert seg i disse årene, eller vært etablert når vi har blitt kjent, og slik har jeg fått sett mange flokker fra innsiden. I flere av dem har jeg blitt inkludert som et medlem. Jeg blir jo litt på siden eller alternativt medlem, det skulle bare mangle. Men jeg har like vel vært en del av flokken, for kortere eller lengre perioder. Livet skjer hele tiden, og mange flokker har blitt fjernere for meg, men slik er det å være menneske. Vi forandrer oss.
Jeg har ikke tenkt å skrive så mye om den politiske situasjonen og tendensene jeg ser i lille Norge. Men jeg tar med et par setninger midt inni her, før jeg skriver videre om flokken. I den siste tiden har det vært uro på den politiske arenaen. Og mye av uroen kan trekkes ned på verdier og holdninger. Det har vært meetoo- relaterte utfordringer, der flere har måttet gå eller forflytte seg. Dette medførte noe uro og splittelse, før de siste ukene kom med en ny politisk vind, og en ny splittelse i folket. Denne var verre, for her kom det politisk vind med kalde gufs fra førtitallet, og brune holdninger fikk en større plass og ble mer høylydt og synlig. Jeg grøsser, for her var det rasistiske undertoner som vi jo vet har bidratt til krig før.
Og det er da flokken blir viktig tenker jeg. Det er viktig at enkeltflokkene står sammen og jobber med verdier og holdninger. Det er i flokkene at gode holdninger bygges og trygghet skapes. Flokken tar vare på hverandre, støtter og hjelper hverandre, og de minste i flokken ser at det å dele er viktig. De minste i flokken får se at flokk er et tøyelig begrep, men samhold om omsorg er viktig, og det er et godt sted å være. Flokken kan inkludere mennesker etter hvert. Enkeltmennesker som mister flokken sin, finner en ny, eller fordelte i andres flokkaktiviteter.
Jeg har tidligere skrevet om at det trengs en hel landsby for å oppdra et barn. Jeg har bare lånt setningen Ideen er fra native americans. Men det ligger mye godt i det. Og landsbyen, den består av mange flokker. Flokken er en viktig brikke i det som jeg før har skrevet om, der jeg sier at det begynner med hver og en av oss. Det er hver og en av oss som kan bidra til å gjøre verden trygg og inkluderende. Jeg sitter i Florida og skriver dette. Her er utspringet til det som i de siste ukene har vært mange marsjer for bedre våpenkontroll. Det var her det startet. Det var her de unge menneskene fant sin stemme først. Millioner av mennesker har vist sin mening, over hele USA men også i Europa.  Det er nok nå, sier de. Stem dem ut, sier de.
Vi har ikke så liberale våpenlover i Norge, og vi er ikke så opptatt av retten til å forsvare seg med hver man sitt våpen. Men vi har politikere som sprer frykt på annet vis, og mange mener vi må forsvare oss. Og kanskje må vi marsjere og si stem dem ut.
Det ligger et ansvar på våre skuldre nå. På landsbyen, på flokken og på enkeltindividene. Men jeg håper alle de vakre flokkene jeg kjenner, står sammen mot fremmedfrykten, hatske ytringer og den tilhardningen vi ser i og rundt den politiske arena. Jeg er ikke blind for at det alltid vil være enkeltindivider som både utnytter og forsurer, og det vil alltid være utfordringer knyttet til å leve i et rikt land med mange goder. Men et fattig land med få goder vil alltid ha større utfordringer.
Jeg mener vi har det så godt at vi må bry oss. Vi har det så godt at vi må jobbe for det. Det er her og nå. Og vi er her og nå. Dette klarer flokken hvis den vil.