Å sitte i solskinnstaten og håpe på regn

Alle som kjenner meg, vet at jeg lever for hver solstråle jeg kan få. Det er ikke få timer jeg har tilbrakt på kalkstranda i Surnadal, på bergene ved hytta på Bystingen, eller på turer til greske farvann, ja til og med en tur til den, for nordmenn nesten, obligatoriske Gran Canaria.
Jeg koser meg i solskinnstaten Florida så ofte som jeg kan. Ja nå er det kanskje ikke solen som er den viktigste årsaken til at jeg drar hit, men solen er så absolutt en bonus.
Så hvorfor sitter jeg her og ønsker meg regn da?
Jeg har også tidligere skrevet om at det har sin pris å bo i paradis. Da handlet det om orkansesongen, som er fra første juni til første desember. Sist sesong var mine her midt i orkanen Irmas øye. Kategori 5, og fremdeles er det mange husløse. Det er ikke orkansesong nå. Nå er det brushfire/wildfire-season. Krattbrann er kanskje ikke den beste oversettelsen, men det er det jeg kommer på akkurat nå. Det er så tørt at det kun skal en liten gnist til, så er kampen i gang. Jeg sitter ute og skriver, og i dag er det kraftig røyklukt som inspirerer dette innlegget. Jeg er ikke i fare her jeg sitter, men i og med at jeg kjenner røyklukta så sier det seg selv at jeg ikke er så fryktelig langt unna.
Brannen jeg kjenner lukta av, som er en av flere pågående branner, har i løpet av uken brent et område på 64 kvadratkilometer.( det er omtrent på størrelse med Nesodden, eller litt mindre enn Lørenskog). De som bor nærmest, har hele uken vært klar til å evakuere på kort varsel. Grunnreglene er Prepare, Anticipate. Evacuate. Ved evakuering er det Fem P-ers huskeregel. Persons, pets, papers, preskriptions, personal need, personal items.
Ja, det har sin pris å bo i paradis. Solskinnsdager tørker ut vegetasjonen og rikelig med vind gjør det selvfølgelig verre å få kontroll på brannen. Store områder brenner ned. Fugler og dyr mister sitt habitat. Everglades krymper. Truede arter lider. Mennesker mister hjemmene sine. Infrastrukturen rammes. Det er store konsekvenser, her og nå og år frem i tid. Og det er rart å sitte her og vite at i løpet av denne skrivetiden har flere kvadratmeter blitt forvandlet til sot.
Så derfor. Derfor sitter jeg her og håper at værvarslet for lørdag med 80% sjanse for regn slår til. Og da håper jeg på en skikkelig Florida-skur, som er bøttevis og druknende. Jeg skal være ærlig å si at hvis jeg kunne bestemme, så hadde dette regnet kommet om natten i løpet av uken i stedet, men man kan ikke få i pose og sekk. Så jeg heier på regnet som er spådd. Jeg sender en stille bønn ut i vinden. Jeg er sikker på at den får selskap av flere. Jeg håper vi blir hørt.