Og solen brøt igjennom, varmet litt.
En sky forsvant, nytt lys i min verden.
Jeg lengter mot en vår, men først er høsten her, og vinter..
Og første februar er lengre unna enn på lenge.
Har alltid vært en soldag, etter iskald januar, om enn i
alle fall i mitt hode.
Jeg ser på vannspeilet, på trailere som speiler seg,
kontraster.
Selve livet er kontrast til døden, som livet er fullt av
kontraster til dødens dag.
Jeg søker de klare tanker; de gode, fornuftige ord, men de
er ikke her. De gjemmer seg i rare tanker og kommer ut i rare formater. I form
av bilder. Fugler på vannet, i drift.
Jeg hviler, jeg har ikke mer å gi i dag.
Jeg er i en annen dimensjon. Litt vektløs, litt forsagt, men
trives i mitt selskap.
Lar pennen føre an – tanker flyr over arket.
Solen tegner pennens skygge – som skriver seg lengre ned på
siden, lager spor.
Er det ikke derfor vi er her? For å sette spor og så
forsvinne. Ser noen mine spor når jeg ikke lengre er?
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar