I juni 2021 ble det arrangert PRIDE i Surnadal. For
meg som er vokst opp som skeiv i denne bygda, var det en gledelig overraskelse
å se at noen hadde tatt initiativ til et slikt arrangement. I utgangspunktet
trodde jeg at dette arrangementet var et direkte motsvar til at ordføreren ikke
ville heise regnbueflagget i flaggstangen ved kommunehuset. Men dette var bare
en liten bit av bakgrunnen. Ordføreren
endret mening etter hvert også, og la ut en inkluderende meningsytring på sin
facebookside, så jeg skal ikke henge mer ansvar på hennes skuldre.
Ved nærmere undersøkelser viste det seg at
arrangementet hadde kommet i stand på ganske kort varsel, da flere i bygda
følte det trengtes en motvekt til ulike påstander og fiendtlige holdninger mot
oss som indentifiserer oss i en av gruppene som hører inn under
regnbueparaplyen. De fleste av disse meningene ble uttrykt i innlegg i sosiale
medier eller på en blogg som en av bygdas ivrige ekkokammer hamrer ut sine
meninger i. Jeg har ikke tenkt å navngi noen, så jeg kaller bloggeren Dårlig
Selvinnsikt (DS) for enkelhets skyld.
Før jeg går inn på DS sine nettbaserte eskapader,
vil jeg ta meg tid til å fullrose de energiske og positive menneskene som arrangerte
Surnadal sitt første Pride-arrangement. I og med at jeg ble invitert på
pressetreff sammen med noen av dem før Pride, fikk jeg litt innsikt i hvor mye
de hadde fått i stand på en uke. De var en liten gruppe, men de klarte å sørge
for regnbueflagg utenfor mange butikker i miljøgata. De fikk brannvesenet,
politiet og ambulansetjenesten til å stille som kortesje i toget, de skaffet
regnbueflagg til en hel landsby, de skaffet til og med et stort flagg til
kommunehusets flaggstang.
Jeg bor i Oslo, og har deltatt eller vært tilskuer til mang
en parade, men aldri har jeg deltatt i maken til Pride som den i Surnadal. For
det første var det veldig god oppslutning med mange som gikk i toget som gikk
fra butikksenteret og til kulturhuset. For det andre, så var det mange
generasjoner i det toget. Her gikk barn, barnebarn og oldebarn sammen med
foreldre, besteforeldre og oldeforeldre. Naboer, venner og kolleger stilte opp
for vise at vi bryr oss om hverandre. Alle som var der, møtte opp for å vise at
det i Surnadal er solidaritet, empati, mangfold og inkludering. Jeg blir
fortsatt rørt når jeg tenker på det.
Så langt om PRIDE. Nå er det over til den mørke
siden, fordommene. Jeg skjønner at det skal være rom for ulike meninger, og jeg
er glad for å bo i et land der ytringsfriheten står sterkt. Men det er fortsatt
forskjell på ytringsfrihet og trakassering. Og det er forskjell på
ytringsfrihet og rasisme. Ikke minst er det forskjell på ytringsfrihet og ren
ondskap.
Jeg har ikke lest alt som står i bloggen til DS.
Jeg har lest nok til at jeg tror at autokorrektur rotet det til når hun laget
tittelen, og at den skulle kalles «Skampletter fra høyrevingen.» Det er det jeg
kaller den i alle fall, for her er det innhold som kan gi permanent gåsehud.
Jeg har ikke tenkt å sitere så mye, men noe vil jeg tillate meg å kommentere.
Jeg har lest hennes innlegg der overskriften sier
at Pride-markeringen sparket inn åpne dører.
Hun starter friskt med «Hvorfor Pride-markering i Surnadal? Er homoseksuelle plaget her i
bygda? Det har ikke jeg inntrykk av.» Til å være så belest og belært som
denne damen hevder å være, så burde hun ha fått med seg at den vet best hvor
skoen trykker, den som har den på. Hele blogginnlegget bærer preg av at hun ikke
har gått en millimeter i noen andres sko enn sine egne.
Hun skriver: «noen
her i bygda mener at Navngitt Persons lokking av unge gutter i den alderen der
de utvikler kjønnsidentitet, har bevirket at mange i miljøet endte opp som
homofile.»
I en kommentar hun har skrevet på Facebook, er hun
mer tydelig på hva hun mener. Der skriver hun: «Navngitt Person produserte nok en del homoer, etter det de selv har
fortalt. Kanskje vi heller skal kalle ham pedo …. Når en opplever hvordan disse
to pedoene blir hauset opp i Surnadal, må man kunne fastslå at Surnadal er et
frigjort sted på dette området, og slik ikke har behov for noen
pridedemonstrasjoner.»
Videre i blogginnlegget sitt skriver DS «Fra andre kilder har jeg også hørt at det er
lett å vike ungdommer tidlig i tenårene over i homoseksuell legning. Derfor bør
man kanskje tenke over det, nå når man skal presse homoseksuell praksis på
barn, helt ned i barnehagen –før de får høre om vanlig seksualitet».
Jeg vil vel si at større deler av hennes innlegg
gir oss svar på «Hvorfor pridemarkering her i bygda?»
Jeg ser at hun skriver at hennes inntrykk er at i
Surnadal er det «Live and let live». Hvis hun har det inntrykket, så kan hun
ikke ha lest sin egen blogg.
Å ikke skille mellom, eller trekke sammenheng
mellom pedofili og homofili har hun blitt konfrontert med tidligere. Hun
benekter at det er det hun gjør. Jeg skjønner ikke hvordan hun kan benekte det,
når hennes egne ord i sitatet over omtaler en mann som «en pedo som produserer
homofile». I tillegg skriver hun at en bygd som «hauser opp» pedoer, ikke
trenger pridedemonstrasjoner. Jeg lar hennes ord tale for seg selv, og vil bare
legge til at å kalle en markering for en demonstrasjon, også forteller noe om
holdning.
Jeg burde kanskje kommentert mer bloggen hennes. Det
at hun kaller det «de pårørendes dag», sier jo sitt. Det at hun skriver at alle
nå har fått sagt sitt, sier enda mer. Sitatet fra et tidligere innlegg, der hun
skriver at «jeg føler meg uvel i samme
rom som en lesbisk kvinne, av helt naturlige årsaker», sier også noe om
holdning, samt at det for meg gir en antakelse om en innbilskhet fra hennes
side.
Jeg forventer ikke at alle skal sette seg inn i
historien om det som startet som kampen for homofil frigjøring og mangeårig
kamp for rettigheter, men da kan man heller ikke erklære at det ikke er et
behov for flere pridemarkeringer og bruke benevnelsen «case closed» i den
sammenheng.
Som sagt så har DS åpen facebookprofil. Jeg må
bare ta med ett sitat til, fra DS sine innlegg i det hun kaller Flaggdebatten.
«En venninne
i Oslo har hatt mannen sin på kommunalt sykehjem – demensavdelingen. Prideflagget
hang i den offentlige flaggstanga der hele juni – som var pridemåned i Oslo. Dette
førte til at ikke bare hennes mann, men alle beboerne ble aggressive, iltre,
sinte og ustabile – fordi de visste på tross av sin demens, at det er det norske
riksflagget som skal fly fra flaggstangen. Venninnen er for øvrig psykiater med
doktorgrad, så hun var i stand til å gjøre riktige observasjoner.»
Jeg er egentlig litt målløs etter dette sitatet,
men jeg lurer jo på flere ting.
Hvis det stemmer at denne høyt utdannede venninnen
har konkludert med at et prideflagg medfører at alle beboerne på en
demensavdeling blir iltre, aggressive, sinte og ustabile, så er ikke den doktorgraden
i psykiatri mye verdt.
Jeg mener også at et menneske med en doktorgrad i
psykiatri burde vite hvilken skade slike skjødesløse påstander kan gjøre hvis
de blir presentert som en sannhet til en med lite inkluderende holdning til
skeive. Ja da, jeg ser at innlegget tilsynelatende er et innlegg om at ingen
andre flagg enn riksflagget skal heises i offentlige flaggstenger, men selv
jeg, uten doktorgrad, kjenner igjen en skjult agenda.
Nå er det kanskje noen som lurer på hvorfor jeg
kommer trekkende med disse gamle historiene om hendelser som for lengst er
forbi.
Grunnen til det er at Surnadal Pride nå har
startet forening. Første årsmøte var 29. oktober, og dato for neste års Pride
er satt til 18. juni. Da nyheten ble lagt ut i sosiale medier, lot ikke DS
vente på seg. «Holder det ikke med 1.
runde? De nære og kjære fikk rope ut sin kvide og frustrasjon nå i år, og de
homoseksuelle fikk fortalt hvor fælt de har hatt det …. Ingen av mine
homoseksuelle venner går i pridetog. Det er for vulgært for dem. Og hvor stor
prosent homoseksuelle deltar? De fleste er ute og viser sin toleranse uten å
være homoseksuelle. Prektighetsbehovet fyller pridetogene.»
For en fantastisk dokumentasjon av egen uvitenhet
dette er. Og språkbruken oser av holdning.
Den konsekvente bruken av homoseksuell i stedet
for homofil – å vende fokuset mot handlingen i stedet for personene – er ofte
brukt av de som har negative holdninger mot homofile.
Det at hun kommenterer at flertallet av de som er
ute og viser sin toleranse, ikke er homofile, oppfatter jeg mest av alt som et
uttrykk for at homofili er noe som man i beste fall kan tolerere. Det er ikke
mye inkluderende. Å si at prektighetsbehovet fyller pridetogene viser for meg
at solidaritet er et dødt begrep for DS.
Men hun nøyer seg selvfølgelig ikke med dette.
Neida.
På sin egen facebook-feed har hun lagt ut en
tirade om innflyttere. Jeg siterer ikke hele, men tar med noen utdrag:
«En rekke
innflyttere til Surnadal har det med å fortelle oss hvem vi er, hvordan vi er
og hvordan de ønsker vi skal være.» «Spesielt
godt vet de hvordan vi har vært, før de kom hit. Så tar de over roret og
begynner prosessen med å forandre oss.»
Videre i uttalelsen spesifiserer hun hvem hun
sikter mest etter, uten å nevne navn. Hun bare spesifiserer hvor personen ble
født. Denne personen blir omtalt som besserwisser og som at hun spesielt godt
vet hvordan vi her i Surnadal har behandlet våre homoseksuelle brødre og søstre
i dalen.
Dette innlegget var dråpen som fikk begeret til å
flyte over for min del. Jeg er født og oppvokst i Surnadal, men jeg føler ikke at jeg kan være i gruppen «vi» sammen med DS. Jeg er for mangfold og
inkludering, men mennesker med klart uttrykte negtive holdninger mot homofile, i tillegg til rasistiske holdninger, kan jeg ikke identifisere
meg med.
Jeg skal også ha meg frabedt å bli puttet inn i gruppen
«våre homoseksuelle brødre og søstre», når det er DS som kaller oss det. Hun,
som blir uvel av å være i samme rom som lesbiske, kan ikke omtale meg som
søster.
Det verste av alt er at hun ikke ser ironien i
sitt eget innlegg. Jeg skjønner at hun ikke liker å bli sett som det hun er, av
folk som kommer tilflyttende. Jeg skjønner at hun ikke liker å bli irettesatt,
motsagt eller forsøkt korrigert. Men at hun ikke ser at det er behov for et løft ,
er jo ubegripelig.
Og selv etter denne tiraden skjønner hun ikke hun
selv er en av de mange som gjør at Pride må være en årlig foreteelse. For selv
om Pride er en feiring av skeiv kjærlighet og mangfold, så er Pride
internasjonalt og handler om inkludering og solidaritet for alle.
Et stort hurra for dere som tok initiativ til
årets Pride i Surnadal. En stor takk til dere som nå har tatt på dere verv i
den nystartede foreningen. Jeg har aldri følt meg så velkommen og inkludert i
Surnadal som det jeg følte meg 26.juni 2021.
