Jeg vil ikke si at jeg er inspirert av, men heller at dette innlegget kommer i kjølvannet av diskusjoner om medaljonger, alternative tanker og symboler som har oppstått rundt prinsessa og kjæresten. De to er ikke en del av innlegget, så for de som er like lei av den diskusjonen som meg, er det bare å lese videre.
Det jeg får ut av dette, er ord. Hvilke ord vi bruker og hva de fører til, og kanskje litt tabuene som overnevnte diskusjoner og skriverier fører til.
Jeg tror at vi blir litt skadelidende fordi enkeltord og setninger som «tankens kraft» , «visualisering» og «gode energier» blir knyttet opp mot krystaller, medaljonger og annet som mange putter i hokus- pokus- sekken. Det blir også lett knyttet opp mot religion, som virkelig har blitt et kjempetabu for mange. Religion er knyttet opp mot skummelt og ekstremt. Men religion, og de hellige bøkene knyttet til disse, kan også være bare ord, og til og med nyttige ord.
Hva om vi bare skreller bort alt rundt og sitter igjen med kjerneordene tankekraft, visualisering og energi da, som er noe vi alle har, og som vi alle kan bruke. Og jeg vil også ha ord med. For det er ordene som binder det hele sammen, og som er den utløsende faktor.
Visualisering er vel det nyeste ordet her. Jeg bruker det i mangel av noe bedre ord, og jeg bruker teknikken på aller enkleste måte, som en motivasjon. Sånn som i dag. Været er godt, lettskyet høstvær. Det ene kneet mitt er ikke godt og har plaget meg hele natta. En skulder er like «gretten», og jeg må bruke alle tre kjernebegrepene. Jeg må bruke positive ord om den forestående turen ut i skogen, for jeg har alt beskrevet skuldra som gretten, og må passe meg vel for ikke å bli som den. Jeg tenker sol, frisk luft, god høstlukt, kanskje høstfarger. Jeg bruker også visualiseringen helt enkelt. Jeg ser for meg lysløypa jeg skal gå i. Jeg ser for meg fargene som kan være der, duggen i gresset. Jeg sikter høyt etter nystekt kanelbolle på Rustadsaga eller Mariholtet, og jeg vet også at på denne tiden er rovfuglene mer aktive så jeg kan håpe på et glimt av de også, selv om det er litt mindre sannsynlig enn høstfargene. Håpet er der. Det er det jeg trenger. Jeg tenker gode tanker, tenker at dette klarer jeg og at dette blir fint. Jeg ser til og med for meg hvor godt det blir å komme hjem etterpå med friskere farge i kinnene. Alle disse tankene, som jeg sender ut, kommer tilbake med god energi. Jeg gleder meg til turen. Gleder meg til opplevelsen, og jeg blir glad inni meg og har trua på at dette blir en god tur.
Nå er tur et lett eksempel for meg, for det er noe jeg er veldig glad i å gjøre. Men jeg prøver å bruke dette i andre sammenhenger også, som jeg i utgangspunktet har lyst til å benevne som mindre lystbetont eller også noe jeg ikke har lyst til å gjøre, eller rett å slett gruer meg til. Slike aktiviteter må jeg selvfølgelig jobbe mer med, men det er samme prinsippene. Velge mer positive ord. Se for meg hvordan det kan gjøres, og i slike sammenhenger er kanskje fokuset enda mer på hvor bra det vil kjennes når jeg er ferdig med gjøremålet eller aktiviteten. Kanskje har jeg til og med en belønning som venter, eller bare plan om belønning. Det hender ofte, at belønningen bare blir med planen. Den er like motiverende i gjennomføringen uansett.
Enkle prinsipper og det er gjennomførbart. Det starter med ord. Det starter med å ha troen på at det nytter. Troen på at du kan. Og blir det ikke slik du hadde sett for deg, eller kommer du ikke til det målet du vil, så er det du som bestemmer hvordan du skal definere det også. Kan det nye målet være like bra eller bedre. Kan det være en rasteplass mens du sjekker kartet, eller kan du se på det som at du tok kystruta med penere utsikt i stedet for den raskeste veien.
Kanskje er dette bare tull for noen. Det er selvfølgelig fritt valg. For meg er det noe å jobbe med, som jeg kan jobbe med hvor som helst og som er gratis. Det er spennende og gir meg belønning i form av et klapp på egen skulder når jeg får det til.
