Det vil da ingen ende ta

Jeg føler meg maktesløs, og jeg ser at det tar lengre og lengre tid hver morgen før jeg åpner NRK-appen og til og med facebook-appen. For i det siste så kan det se ut som at hver gang jeg åpner en av disse appene, så er det noen som er døde, de aller fleste for andres hånd.
Det virker som om makt er kommet inn som et nytt lag, ganske langt nede, i maslovs pyramide. Det virker som at flere og flere setter behovet for makt like etter mat og vann. Og mennesker ofres på ondskapens og maktbehovets alter. De siste månedene har kostet mange liv og fratatt mange muligheten til å oppfylle sine grunnleggende behov, da de ikke lengre har hjerter som slår. Det er kanskje galskap, det er kanskje fanatisme og ekstremisme, det er kanskje overbevisninger av ett eller annet slag, men det er også behov for makt over andre. Å ta liv er å utøve makt. Å spre frykt er å få makt. Militærkupp er å ta over makten. Og i alt dette behovet for makt, står vi som tilskuere maktesløse igjen mens verden blør.
Jeg har ikke sett så mange massedødsfall siden jeg leste det gamle testamentet, og hvis jeg kan bruke en så gammel bok som metafor så kan det se ut som uårene er erstattet med maktbehov. Gresshoppesvermene er erstattet med kuleregn, pesten har blitt til terrorangrep og dødsengelen som drepte israelittenes guttebarn er IS eller andre grupper med mål om å overta verden.
Kjære medmennesker. Jeg bruker enda et blogginnlegg for å minne oss, og kanskje mest meg selv, på å ikke bli desillusjonert og miste troen. Vi må fortsette å tro på at vi kan leve side om side uavhengig av kulører og valører, yrker eller legninger enten vi tror på dette eller hint eller ikke tror. Noe må vi tro på.  Vi må tro på at det nytter å stanse en krig, vi må tro at det nytter å stanse denne ildkulen som ser til å herje både i lille Europa og resten av den store verden. Vi må tro på at fornuften seirer og at de med de største maktbehovene skjønner at å avfolke verden ikke er måten å gjøre det på.
Som jeg sa, jeg minner meg selv på at det finnes gode mennesker. Det finnes flest gode. Og det som det er mest av, må jo kunne dominere igjen.
Jeg siterer fra "Where have all the flowers gone"..forøvrig et sabla godt spørsmål i disse tider spør du meg..men sitater er selvfølgelig When will they ever learn, when will they ever learn.