Jeg har gått i fella igjen, jeg har lest kommentarfelt. Jeg trodde det var trygt når det er i sånne hyggelige grupper som i følge beskrivelsen skal være en side for å dele turtips og bilder fra turer i Østmarka. Eller en gruppe som er for å dele fuglebilder i Oslo og Akershus, for å dokumentere første observasjon av de trekkfuglene, eller man kan få svar på hva slags fugl man har tatt bilde av. Jeg har meldt meg inn i disse gruppene for å få turinspirasjon, få positive impulser og lære fuglenavn og kjennetegn på deres habitater. En annen grunn er også for å få en avveksling fra noen grupper der det er mest bilder av kjæledyr på rømmen, kjæledyr funnet, flytteesker som kan gis bort eller bilde av søppel etterlatt på en plen sammen med en engangsgrill og en tirade om hvem dette kan være og hva de burde lært hjemme.
Jeg så ganske tidlig i vår at slike grupper for turglade folk har et lite knippe (Tante Sofie-)medlemmer som insisterer på å minne alle om bålforbud og båndtvang, gjerne med henvisninger til lovdata og Friluftsetaten, og av og til med illustrasjonsbilder av nedbrent skog og rådyr uten strupe. Men jeg tenkte at disse ville roe seg litt utover våren og tidlig sommer, og at det da ville bli mer romslig for turtips og deling av gode bilder. Det tok jeg feil gitt. Det er ikke mye som skal til for å trigge folk nå for tiden.
Noen spør hva slags tursekk som anbefales. Mange kommer med gode forslag og erfaringer. Men det er alltid en eller annen som skal pirke med kommentarer som: «den sekken er ikke en damemodell,» hvis en stakkar har anbefalt en god sekk men til feil kjønn da. I beste mening, men det holder ikke.
Det var noen, heldigvis få, ufine kommentarer da årets villmarking skulle kåres. Hanan Abdelrahman som ble kåret i 2021, er fra Kairo. Hun har startet i det små med korte turer i Østmarka og blitt ordentlig betatt av friluftsliv. Hun inspirerer andre med entusiasme, fine bildehistorien og er også et godt forbilde på å bare legge igjen fotspor og bare ta bilder. Bymiljøetaten har laget en liten filmsnutt med henne, som man blir glad av å se. De aller aller fleste syntes dette var en flott representant, men noen få stemmer fra dypet mente at etnisitet var vektlagt. Er det mulig? Hvis ikke en som kun er vant til piknik i parken, og som ender opp med telt, sovepose og stormkjøkken i marka er verdt denne prisen, så vet ikke jeg.
I det siste har det vært bilder av multer og blåbær. I stedet for å være glad for å se at det er mye av begge deler, eller å unne plukkeren et par kilo bær, eller til og med si noe om den gode stemningen som er i bildet, så er det : «Det ser ut som du har plukka litt for tidlig. Multer skal jo være helt oransje, ikke med rødt i.». «Jeg liker ikke multer» er også en fin en. Det er jo en ærlig sak, men må man skrive det? Og en uke etter «det er for tidlig»- kommentarene så kommer nå: «Så fint at noen har tid til å vente til de er helt modne.», som et etterspark til de som etter andres mening plukket for tidlig.
Bilder av fugleunger skaper stor debatt. Det er jo en gang sånn at fugleunger må ut av redet da. Og mor og far finner mat litt lengre unna. Og, det er ville fugler dette. Men nei, da blir det høy puls og mange spørsmål om foreldrene har forlatt den. Så følger mange advarsler om å unngå å skremme foreldrene, ikke ta fugleungene med hjem mv. Dette blir etterfulgt av en større mengde linker til fuglehjelpa, fugleadvokatene mv. Jeg hadde tenkt å legge ut et av beverbildene mine i Østmarka-gruppa da. Men det har jo folk gjort før, og mens mange av oss beundrer og kommenterer vakre naturbilder også av litt sky dyr, så er det alltid en eller annen «Bever er ganske vanlig i Østmarka ja»- kommentar som gjør det mindre fristende. Og tips til fine turer orker jeg ikke å etterspørre. Hvis jeg skal spørre om tips, så må jeg eventuelt starte med at jeg ikke har hund, at jeg ikke skal overnatte så jeg ikke trenger oversikt over hvor man ikke kan telte. Jeg skal heller ikke tenne bål eller ha med primus, og jeg skal ta med søpla hjem. Det er vanskelig å starte med en sånn innledning uten å virke frekk, så jeg leser heller tipsene som andre får, innimellom alle forbudsorienteringene.
Fugler i Oslo og Akershus er like «morsom». Et fint bilde av en tårnfalk får kommentaren: «Du har glemt å skrive hvor og når du tok bildet og hvilken fugl det er.» Det er også kommentarer som sier ting som «Jeg ser du bor i Follo» eller andre steder, som gjør at jeg skjønner at det er folk som går inn og ser hvor du bor. Ja, for man kan ikke ta bilder av fugler i Oslo og Akershus hvis man ikke bor her da eller? Jeg skal ærlig innrømme at det er fristende å legge ut en og annen fugl jeg har tatt bilde av i Surnadal, eller i Florida. Jeg kan jo ikke bli annet enn kastet ut av gruppen.
Nå har vi vært gjennom en pandemi, og folk har kanskje hatt litt mye tid til overs, eller litt lite sosial omgang slik at folkeskikken er litt utrent. Men nå er vi på gjenåpning minst trinn tre, så da er det på tide å komme tilbake til normalen. Senke skuldrene og ikke hogge sånn etter folk. Vi har nettopp mintes 22 juli. Ordene toleranse og inkludering går igjen. Det er gode retningslinjer.
Flere ganger har jeg fått opp gruppeforslag på Facebook om gruppen Moser i Norge, som er en gruppe som fokuserer på å artsbestemme og dokumentere utbredelse av mose i Norge. Det er regler som sier ar man ikke kan spørre om dekorasjoner og pynt med mose i, så det er helt klare linjer, så det kan kanskje være en og annen som legger ut en dekorasjon, og skaper bølger innimellom da, hva vet jeg. Likevel, jeg synes den gruppen blir mer og mer fristende. Mose kan umulig skape mye drama tenker jeg. Jakten på trollfri gruppe er i gang.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar