Jeg hørte litt på reiseradioen i løpet av sommeren. Jeg har ikke hørt på reiseradioen på mange år, men jeg kjente et behov for noe kjent og kjært, og da er radio et fint medium.
Jeg forbinder den med mange sommere på hytta. Madrass på berget, utsikt utover Trondheimsleia, frokost og reiseradioen. Kaffe, mange kopper kaffe, i alle fall etter fylte 14. Ja, jeg var tidlig på kaffedrikkinga.
I år var det helt andre omgivelser, og jeg satt her alene, men stemninga den kunne jeg faktisk kjenne fremdeles. Programlederne var selvfølgelig ikke de samme. Det var også få kanarifugler som har rømt, og det var ikke lengre behov for å etterlyse folk ved hjelp av bilmodell og bilnummer nå som alle har mobiltelefon og minimum en sosial plattform de kan nåes på. Men badetemperaturer ble fortsatt lest opp. Og musikken, musikkstilen var den samme. Jeg hørte for eksempel Tre busserulls med Plukka plommor i Hardanger. Den er kjent og kjær fra min ungdom. Og i somrene på hytta, så var det noe musikk som mor og far husket fra sin ungdom. Ikke for det, med min musikksmak så var jo det meste min musikk også.
En dag var psykolog Sissel Gran gjest. Hun pratet om hvor beroligende fuglesang er, og hvor sunt det er for oss mennesker å gå ute og lytte til fuglesangen. Det var jo ikke akkurat et aha-øyeblikk for min del å høre det, men det er jo artig at fagfolk sier det jeg har tenkt sjøl.
Det er søndag, klokka er tolv, og jeg har hatt en uvanlig sen start på dagen. I går hadde jeg vært våken i fem timer på denne tiden, men i dag klarte jeg å sovne igjen, og våknet klokka ni. Det var uventet godt å sove så lenge.
Det skulle være sol og nærme seg tjue grader i dag, i følge nrk. Foreløpig er det litt skivebom, men jeg tenker at det kanskje da er anledning til sesongens første tur med en liten smak av høst. Det er nok ikke kaldt nok til at hjortelusflua har gitt seg, så jeg tenker jeg safer mest mulig ved å gå i lysløypa.
Hjortelusflua ja. En ekkel skapning jeg kun hadde hørt om og lest om før jeg hadde æren av å plukke av meg to av disse ekle krypene forrige helg. Jeg var i tett skog, med ulendt terreng og kratt, og det er visst der denne flua liker seg. Jeg kjente noe beveget seg på huden i nakken min, og fikk tak i uvesenet. Jeg husket den fra bilder, og den var akkurat like vanskelig å ta livet av som annen lus, og også de små svartfluene som legger seg flatt ned mot underlaget når du prøver å slå de. Jeg skrev at hjortelusflua var like vanskelig å ta livet av som annen lus. Der sporer jeg litt av da, for jeg husker godt da jeg var den heldige vinner av hodelus som barn. Lus var skambelagt, så den første reaksjonen var skrekk og panikk. Men så tok mine praktiske foreldre over. Mor med lusekam og far med støvsugeren, og så alt av hodeplagg inn i poser og ned i fryseren. Jeg vet ikke om det var mor som lærer eller far som praktiker som slo til, men i alle fall ble det hentet frem hvitt papir og lupe slik at vi kunne studere dette udyret. Det gjorde det litt mindre forsmedelig å være den som hadde dratt lusa i hus når det bar preg av å være et lite forskingsprosjekt. Etter nærstudiet å dømme så tror jeg kanskje likskapen har bidratt til hjortelusflua sitt navn, for de er ikke så ulike. Hjortelusflua er mye større da, og den har vinger som den kvitter seg med straks den lander på et vertsdyr. Det er litt ekkelt å tenke på, for den jeg tok, hadde kastet vingene. Men jeg var en dårlig vertinne, for jeg klemte livet ut av den og kastet den i lyngen. Før den rakk å bite, og før den rakk å gjemme seg i håret mitt.
Dette innlegget tok en helt annen vending enn da jeg startet ut, med koselige reiseradioen. Jeg tar en u-sving tilbake.
Det jeg hadde tenkt i år, men som jeg glemte å få med meg, var sesongens siste program av reiseradioen. Der de i alle år spilte En sommer er over, med Kirsti Sparboe. Jeg vet ikke om de gjør det fremdeles, og det var jo dette jeg skulle sjekke da. Kanskje jeg kan finne siste programmet i nrk-appen?
Jeg tror jeg må sjekke. Jeg er bedre på avsporinger enn vettug skriving i dag. Det er vel kanskje på tide å få på seg turtøyet og. Ut å kjenne på lukta av tidlig høst. Hver årstid har sin sjarm. Høsten har lukten og fargene.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar