Mange år med turer til Florida har gitt meg relativt god innsikt i orkanhåndtering, både før, under og etter. Det er som i alle andre situasjoner, forskjell på folk, men de aller fleste som bor der følger med på nyheter og nasjonale informasjonssider, og forbereder seg slik de skal. Det er ikke få ganger jeg har fulgt med på informasjonssiden og sett et tropisk værsystem vokse seg opp via tropisk storm og til orkan. I ett tilfelle ble det en kategori 5, med landfall midt i der mine kjente og kjære bodde.
Alle som bor i Florida (og sikkert andre steder som er utsatt for orkan, tornado, flom mv), blir gjentakende informert om at de selv er ansvarlig for å ha beredskap (mat, vann og andre nødvendigheter) til å klare seg selv i tre dager etter hendelsen inntreffer, og de som ikke følger evakueringsordre er på egen hånd til det er trygt å rykke inn for å hjelpe. De fleste som har gjennomgått en orkan, har batteridrevne stormlykter, radioer, noen har generatorer for å klare seg når strømmen blir borte, og de fleste er vant til å montere stormvern foran vinduene sine.
Mens orkanen pågår, sitter de fleste i rom uten vinduer, gjerne på badet, og håper på det beste. Noen drister seg ut i de stille fem minuttene mens de er i orkanens øye, for å få litt frisk luft og et overblikk før siste runde. Når orkanen har passert, beveger mange seg forsiktig rundt for å taksere skadene på egen eiendom og så andres. Samtidig pågår kartleggingen av kjente og kjære, og hvem som eventuelt trenger hjelp.
Dagen etter en orkan er mange i gang med skadebegrensning. Man får ikke nødvendigvis reparert taket umiddelbart, men det tettes med kraftige presenninger i påventede av befaring og permanent reparasjon.
Det som mange ikke tenker på, er at før, under og når orkanen drar videre, så følger det mye i etterdønningene dens. Stormflo, store bølger som graver ut strender og infrastruktur, styrtregn. Rundt selve orkanen er det mye kastevind som river med seg trær, hustak, inventar og større gjenstander. Mange hus står igjennom vinden, men blir oversvømt godt over første etasjen.
Deler av Florida er tropisk, som vil si at det er en relativt høy luftfuktighet året rundt. Dette gjør at etter en orkan, så jobber takseringspersonalet fra forsikringsselskap på høygear for å taksere raskest mulig slik at arbeidet med å fikse skader kan begynne. De som har fått huset oversvømt, vet at vannskadde veggplater og gulv må rives ut snarest slik at det ikke begynner å mugge. Mange går sammen og tar hus for hus, slik at man får revet ut det fuktige så tørkejobben kan begynne, med gjennomtrekk og vifter så snart strømmen er tilbake.
Folk er folk. Selvfølgelig er det folk som utnytter en sånn krise også. De bryter seg inn og rundstjeler evakuerte hus. Det er falske håndtverkere og falske forsikringsagenter. Likevel, de aller fleste folk er redelige, hjelpsomme og med dugnadsånd.
I større naturkatastrofer som dette, er presidenten raskt på banen for å undersøke om det må defineres som nasjonal katastrofe. Det haster med definisjonen, for med det samme det er gjort så kommer FEMA på banen. Dette er et føderalt byrå som bistår i håndtering av nasjonale kriser. I starten handler det om utstyr, penger og folk. I tillegg til FEMA så trår omkringliggende stater til, med folk og utstyr. Mat, vann, førstehjelp, midlertidige reparasjoner, rydding av farlige gjenstander.
Det er mye mer å skrive om orkanhåndtering, men jeg har tenkt å bruke orkanen som metafor videre.
Si at orkanen er en konflikt i en organisasjon.
For det første, kan organisasjonen stoppe det ved tropisk storm? Kan man skadebegrense på den måten, er jo det fint. Mange greier ikke det. Da blir spørsmålet: Tas det høyde for ringvirkningene og de ødeleggende kastevindene i områdene rundt konflikten? Er man klar over at stormfloa kan trekke med seg noen langt til havs, eller drukne dem i brunt grumsete og opprørt vann.
Hvordan er organisasjonen på etterdønninger og opprydding? Er den i stand til å håndtere den første tiden etter orkanen alene? Klarer den å sørge for å dele på vann og mat og generatorstrøm, eller er det noen som spiser opp all næringen mens andre blir avspist med en skvett med vann.
Hvor mange er det som begynner oppryddingen før det begynner å mugne, eller råtne for den saks skyld? Og hvem sørger for å bygge opp igjen infrastruktur slik at de bølgene som ikke har stilnet, ikke får gravd bort mer av fundamentet.
De aller fleste bedrifter, organisasjoner, kommuner mv. starter oppryddingen av små og store utfordringer og konflikter med kartlegging av situasjonen. Flere benytter seg av konsulenter, interne eller innleid, som bistår med kartlegging. Det er selvfølgelig viktig å få kartlagt alle sider av en sak, men må det ta så inderlig lang tid hver gang?
Konsulenter er fint, men en konflikt blir ikke nødvendig vis mindre av at noen kartlegger den. Folk med en ubehøvlet opptreden kan ofte bli verre av å bli pekt på, og hersketeknikker, mistro og splittelser fortsetter å utfolde seg mens kartleggingen pågår. Det hjelper ikke med grundig kartlegging og utfyllende rapport hvis arbeidsmiljøet og trivselen mugner og råtner i påventede av rapporten. En rapport som bare er en rekke ord satt sammen i ofte veldig fine men relativt lite handlekraftige og uforpliktende setninger.
Kanskje flere bør lære av FEMA, og bistå med folk, penger og utstyr (kan også kalles handlinger, ikke bare ord) i tillegg til disse kartleggende konsulenten. Det hjelper ikke med fine ord når en kategori fem orkan har jevnet gode intensjoner, trivsel og trygghet med jorden.
En presenning er ikke permanent, og en bil med vann og nødproviant holder ikke i lengden. Å rive ut noe av veggen ser ikke pent ut, men hvis det forhindrer mugg så tåler man å litt rot hvis det er et håp om at det blir bra til slutt. Og det er hele poenget. Strakstiltak og grep som synes, gir mere håp enn å vente på en eviglang rapport som er unntatt offentlighet når den endelig kommer.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar