Ferietid i lykkeland

Ferietiden er over oss for fullt. Jeg har ramlet av lasset når det gjelder hva som er det hot-este feriemålet for tiden. Ikke bokstavelig talt hot altså, men Må-stedet som mange skal krysse av på lista si før de legger inn årene. Når jeg tenker etter, så tror jeg kanskje at jeg aldri har fulgt med i tiden hva feriemål angår. Jeg var kanskje innafor et par år med Floridaturer, men det var jo helt tilfeldig. La meg gå tilbake så langt jeg kan huske, og se på mine høydepunkter i feriemodus. Til orientering, de er garantert ikke i kronologisk rekkefølge.

De første ferieturene jeg kan huske, gikk til Kjose stasjon, som ligger ved Farrisvannet utenfor Larvik. Der bodde fars søster tante Margit sammen med onkel Asbjørn og, etter som hvilket år vi snakker om, fra en til tre katter. Dette var første stedet jeg forbinder med sommerferie og ferielykke. En idyllisk hage innrammet av kirsebærtrær og levegger i bølgeblikk. Det store loftsrommet med skråtak luktet ferie, og jeg husker det var så koselig å legge seg i teppeposen sin der. Det gule og brune frokostserviset og makrellsalat, jordbær med fløte og sure kirsebær rett fra treet. Magisk. Venterommet og billettluken som vi kunne leke i mellom togavgangene. (Kjose var en liten stasjon, og onkel Asbjørn var betjenten der, og det var bare et par tog om dagen som stoppet, så da kunne rolleleken foregå uforstyrret mye av dagen). Det var "alltid" fint vær på Kjose, så i løpet av oppholdet var det både bading i Farrisvannet og båtturer i båten til onkel Asbjørn. Det var som regel også mange bilturer rundt omkring, for å finne små perler langs kysten, som Stavern og Helgeroa. Vi fant de beste morellene, eller wienerbrødene eller andre godsaker. En gang spiste vi pannekaker på restaurant på bursdagen min. Det var stort for lille meg det.

Men ferieturene gikk ikke bare til Kjose.

Som mange på syttitallet, hadde vi stort telt med eget sovetelt inni. Det røde campingbordet med sort og hvitt mønster, og campingstoler og krakker sto i rommet utenfor. Det var ikke gulv annet enn i soveteltet, så jeg husker godt gresset som kilte mellom tærne når jeg satt og spiste brød med tubeost til frokost. middag kokt på propanapparatet med to bluss var også stas. Nesten mer stas enn når vi spiste ute på kafé eller restaurant.

Vi dro på campingtur både til Sverige og Finland. Etter hvert ble det campinghytter i stedet for telt. Koselig det også. Aktivitetene var veldig barnevennlige, med minigolf, dyreparker og strandturer. etter hvert som jeg ble eldre, så ble det en og annen regnbyge i ferien også. Ofte høljeregn. Litt artig at hukommelsen er sånn. At regnet først kom når jeg ble litt større.

Et annet ferieparadis var Bystingen, tidligere Agdenes kommune, etter hvert Snillfjord. Vi snakker Trøndelagskysten, med Trondheimsleia midt i synsfeltet. Fjære med små flyndrer, tangsprell og krabber. Hustrig kaldt vann som gjorde bading til et hurtigløp. Grønne enger, salt luft, skogsstier til små vann. Blåbær i fleng, berg å ligge på. Kaffe og sveler, frokost med havutsikt. I 1981 bygde vi vår egen hytte der, og min verden var fullkommen i mange år fremover. Hytta var det beste stedet jeg kunne være, og jeg prioriterte ganske ofte hyttehelger foran fest på lokalet i Surnadal. Da jeg fikk førerkort og egen bil, ble det også hytteturer alene. Jeg kunne sitte i timesvis og bare se utover sjøen inne eller ute. Hytta var også suveren uansett vær. 

Etter hvert så flyttet jeg sørover, først til Koppang og så videre til Oslo. Jeg fikk til litt ferie på hytta hvert år frem til den ble solgt i 2006, men det ble ikke så ofte som jeg skulle ønske. Jeg har hatt litt ferietid i Surnadal i alle årene jeg har bodd andre steder. I deler av voksenlivet ble noe av ferien styrt etter hvem jeg hadde i livet mitt, så da ble det både Sandefjord, Kemi i nordfinland, Kypros, Kreta, Korfu og Paris for å nevne noe. De siste fjorten årene har jeg hatt litt sommerferie i Surnadal, men største delen av ferien har vært i Florida, samt ukesturer til Berlin, Paris, Pisa, Hurtigruten fra Kirkenes til Trondheim og cruise i Karibien,

Mye å se tilbake på. Mye sol og strand. Mye vakkert å se. Mye vær. Mange tordenbyger og styrtregn i tropiske Florida. Mye god mat og drikke, latter, musikk, mange mil gått, tusenvis av bilder.

Jeg tenker tilbake, mimrer og smiler.  Ferie er for meg å gjøre noe annet, samtidig som jeg også er like ivrig med fotoapparatet og fuglejakten som resten av året. Jeg har vært glad i å reise noen år. Nå er jeg glad hvis jeg slipper.

Lengste turen jeg har vært siden jeg flyttet tilbake til Surnadal, er julen i Trondheim, og en tur til  Kristiansund. Sistnevnte var mest fordi jeg skulle ta MR av et kne og skulle på et heldags møte, og så la jeg inn en fridag for å få et lite avbrekk.

Jeg tok ut på ferietur i går. 10 minutter og jeg var fremme. En liten pause fra hverdagsliv og hybelliv. Jeg har forflyttet meg bare noen kilometer. Annen utsikt. Større rom. Balkong. Miljøskifte rett å slett. Og jeg koser meg. Bare jeg, boka mi, fotoapparatet og tid. 

Tid til å bare være. Det kan jeg krysse av på lista mi, så får andre krysse av de større reisemålene. God ferie til oss alle.