Å fylle diesel på en bensin-motor

Mange av dere som vet at jeg ikke har bil, har nok luktet lunta alt nå. Jeg kunne selvfølgelig ha leid meg bil og gjort denne tabben, men det er ikke slik. Nei, det er billedlig eller metaforisk diesel det handler om, og motoren sitter dessverre i meg. Men følelsen er den samme.

Dere vet, denne litt sånn kvalmende følelsen der alt blodet forlater ansiktet og du bare skjønner at du har gjort noe grunnleggende feil. Du så at det var en lapp inne i lokket til drivstofftanken, men du bare overså den. Du strevde med å få pistolen til å passe, du strevde med å få drivstoffet ned i tanken, men etter hvert fikk du lirket det til på et vis. Ja, du har virkelig gjort en innsats før denne klamme kalde følelsen kommer og det synker inn at du er ved feil pumpe og at du gir motoren akkurat det den ikke skal ha. Og du vet at det kommer til å koste dyrt å rette opp tabben.

Det verste er at det er ikke første gangen du har gjort det heller. Nei, det er jo en grunn til at du vet at dette kommer til å koste dyrt. Likevel blir du litt forundret over at du står der igjen, litt slukøret og lettere svett.

Men la oss spole tilbake litt. Når er egentlig the point of no return i denne historien. Er det egentlig når jeg åpner lokket og skrur ut bensinlokket? Er det når jeg strever med å få tuten til å passe? Eller er det faktisk sånn at dette var litt forutbestemt alt før jeg blinket inn på bensinstasjonen? 

Jeg har ikke svar på det. Jeg vet bare at jeg sitter her med tanken full av diesel, og motoren har gått i stå. Og jeg er litt tom for ideer når det gjelder å få reversert hele prosessen. Kanskje fordi historien er for kjent, og fordi jeg som så mange ganger før har trodd at det er diesel som trengs. Kanskje fordi filtrene gradvis har gått tett selv på bensin, og firetaktsmotoren lenge har fungert som en enkel totakter, med en lekk ventil og slitne stempelringer. Kanskje det egentlig er på tide å oppgradere til en hybrid eller en fullblods elektrisk motor. Kanskje var det feil brennstoff helt fra starten av, eller i lang stund nå. Det spiller egentlig igjen rolle. Når jeg først sitter med denne informasjonen så kan jeg ikke bare overse den. Jeg må bare finne ut hva slags brennstoff jeg trenger. Eller hva slags motor jeg må bytte til. Hvor jeg trådte feil er egentlig ikke interessant.

Jeg føler at jeg står ved nok et veikryss. Jeg er tilbake til niende klasse og jeg undrer hva jeg skal bli når jeg blir stor. Det verste er at jeg fremdeles, over tretti år senere, fremdeles ikke har svaret. Snakker om surrehue. Men jeg vet i alle fall at jeg sansynlig vis ikke er på den hylla jeg skal være. Eller kanskje jeg er på riktig hylle på noen områder, men henger litt på kanten av hylla på andre områder. For fakta er at motoren lekker olje, den ryker og den harker. Og computeren viser seg plutselig å være et mandagsprodukt. Ikke det at den ikke virker. Det gjør den i aller høyeste grad. Men den gløder og ivrer ikke slik som den burde. Den surrer bare monotont og møysommelig, og produserer resultater som for så vidt burde være gode nok men som i mine øyne mangler glød og inspirasjon. Det er ingen pasjon i det jeg produserer. Det er bare politisk korrekt og følger loven. Det er skummelt å se på, for det er rimelig å forvente at lampen for systemfeil vil tennes snart, og da er jeg kjørt.