Hurra for Hans Majestet Kong Harald V

Som en motvekt til innlegget tidligere, om presidentvalg og stortingsvalg, ønsker jeg å ytre min takknemlighet for at jeg bor i et demokrati med den frihet og galskap det måtte innebære. Men også vil jeg uttrykke takknemlighet over å leve i et land med Monarki. For på den måten så slipper vi å skulle velge hvem som skal sitte som statsoverhode. Mange kan si at man på den måten er prisgitt skjebnen og arverekken. Men å få en som er født til jobben og skolert til jobben gjennom hele livet er langt å foretrekke fremfor å skulle velge den med færrest eller minst farlige skjeletter i skapet. Og for vårt lands del, så er vi ekstremt heldig med arverekken. For vi har en folkets Konge, en Monark som virkelig tenker på oss og ser oss.
Jeg føler meg temmelig sikker på at jeg hadde blitt tilgitt om jeg ikke hadde vært så formell i tittelen, og jeg håper at jeg ikke blir tatt for ikke å være respektfull om jeg resten av stykket bruker Kong Harald. Maken til Norges Konge, det har ingen.
Jeg var glad i HKH Kong Olav V også. Han var også folkets konge og ganske uformell i mange setninger, der kan kom i skyggelue, knickers og den slitne blå anorakken sin, mens han smilte og lo.
Men Kong Harald V, det er mann med meningers mot det. Jeg så programmet om den lange forlovelsen og kampen for kjærligheten, og kjente at dette sto det respekt av. Kong Harald har tatt til ordet for så mange. Han forsvarte Kronprinsens valg av sitt hjertets utkårede, en kvinne av folket og med fortid som pressen fråtset i. Jeg skal ikke si at jeg ikke himlet med øynene i kampens hete selv heller, oppvokst med jantelov og bygdesladder rundt ørene som jeg er. Men Kong Harald så igjennom skallet, og så det som jeg har sett mer og mer av. En flott kvinne, også med meningers mot, og en Kronprinsessetittel verdig.
Men det er Kongen jeg skriver om. Fine Kong Harald som står opp for familien sin. Som hegner om det bitte lille de får av privatliv, men som også står opp for folket i alle dets fasetter og lag.
Han inviterer til hageselskap, sammensatt av tilfeldige utvalgte som sammen representerer landet, og får den enkelte til å føle seg velkommen og satt pris på. Han seiler regattaer og spøker jovialt med mannskapet sitt. Han er representant i mange formelle sammenhenger, og holder taler med glimt i øye i inn-og utland. Men jeg tror ikke det er så mange andre, det være seg Monarker, Keisere eller Presidenter, som har fått millioner treff på YouTube for en tale holdt i et hageselskap i et land med fem millioner innbyggere.
For Kong Harald prater med hjertet. Kongen er ikke redd for å si at hans egne forfedre er innvandrere, eller at landet vårt består av en mangslungen befolkning. Jeg vil ikke ta æren fra han ved å sitere han i mitt innlegg, men jeg håper Kong Harald tar inn over seg at når han tar seg tid til å nevne grupper av mennesker som ikke er like velkomne over alt, så rører han ved mange hjerter. Og, det at selveste Norges Konge sier dette og Kongens budskap blir spredt ut i verden, det er med på å bygge bro og skape toleranse.
Kongen gjør også talene sine personlige ved å nevne enkeltmennesker og enkeltartister i talene sine, og han vitser både med seg selv og Dronningen. Jeg tror at det er bare en trygg og uredd Konge som kan gjøre det. Å by på seg selv når man er i en slik posisjon, det er ingen selvfølge og det er stort.
Igjen, tusen takk til HKH Kong Harald V for alt du gjør, alt du tør og for at du bryr deg. Og tilgi meg for at jeg er dus, men det ble så rart med De og Dem i en hyllest til en jeg kaller Folkets Konge.