Ikke alle toppetasjer kan være møblert med chesterfield

Overskriften kunne vært inspirert av Trumps varme utsagn i dag om hvor god en leder Putin er og hvor gode venner de kunne blitt. Eller det kunne vært nok et innspill som påpekte hans hatefulle og diskriminerende utsagn bare siste uken. Men det er ikke sånn, for i dag måtte Trump se seg slått av en kvinne.
Nei, jeg har ikke bommet med to måneder og sitter her og tror at det er valgdag i USA i dag. Den dagen sitter jeg nemlig onsite og skal drive direkteblogging fra galskapen. Jeg grugleder meg til å overvære dette på nært hold, men tror det blir en unik opplevelse enten det blir det ene eller andre utfallet.Men nok om det.
Det var denne kvinnen som gikk Trump en høy gang, og da tenker jeg en høy gang når det gjelder skarpladde utsagn, selv om jeg er litt i tvil om jeg skal plassere ordet skarp i nærheten av både henne og tidligere nevnte Trump.
Kvinnen ja. Vi snakker like til kortreist, for vi trenger ikke dra lengre enn til Bryne, og rettsaken som var i dag, mot hun som nektet en kvinne med hijab adgang i frisørsalongen sin.
Her snakker vi farse av dimensjoner, og la det bare være sagt; jeg er veldig usikker på hva som er ekte sitater fra frisøren og hva som er journalistisk stand-up. En av overskriftene var "får hetta av hijab". Riktig nok er det varmt om dagen, men tid for agurknytt er det vel ikke. Men hvis dette er et vaskeekte sitat, så vet jeg ikke om jeg skal tilskrive det mangelfullt vokabular eller dårlig humor.
Jeg ser også at forsvareren har sagt at hvis kvinnen i hijab hadde fått lov inn i salongen så måtte alle mennene gått ut for å unngå at menn fikk se kvinnens utildekkede hår. Ja da. Selvfølgelig kjøper vi at den samme frisøren som er oppgitt å ha sagt at "jeg vil ikke ha sånne her i salongen min", er full av omsorg og bare ønsket å verne om kvinnens ære.
Troverdigheten blir ytterligere styrket av sitatene fra hvilke andre grupper frisøren ikke ville sluppet inn i salongen sin. Jeg vil ikke sitere hvilke grupper det var snakk om, for det er visse søkeord jeg ikke vil at min blogg skal poppe opp under, men for å si det sånn: å forsvare egen rasistiske holdninger og handlinger med å si at man heller ikke ville sluppet inn grupper som er kjent for å utrydde enkelte folkegrupper og/ eller bedrive diskriminering og grov rasisme, det blir kanskje litt selvmotsigende eller?
Jo mer jeg leser og jo mer jeg ser om denne saken, jo mer ligner den på en stripe fra Larsons gale verden. På en annen side, så blir det nesten litt trist at denne kvinnens utsagn og holdninger offentliggjøres, for de er så fulle av fordommer og lukter lang vei av mangel på kunnskap. Jeg runder av denne historien med å si at jeg støtter ikke hatbrevene og truslene som har kommet mot kvinnen, for jeg støtter generelt ikke hat og trusler, men jeg forventer at kundeantallet og inntektsgrunnlaget stuper nedover mot en ildrød bunnlinje i årsregnskapet.
Helt til slutt, som et apropos til overskriften, og litt for å slutte innlegget med en litt lettere tone.
Det er mulig det er bare meg, men jeg er i alle fall grundig lei av denne Solveig Barstad og dette matpolitiprogrammet hennes. Reklamen for det som har gått om att og om att denne uken handler om at "det ikkje er så mykje kveite i fiskekakene (fra en eller annen leverandør) som vi skulle tru". Hvem i all verden, i alle fall med et snev av møblement i toppetasjen, tror at det er "mykje kveite i fiskekaker!?"
Jeg skjønner at de prøver å få opp interessen for programmet med disse store overskriftene sine, men jeg blir bare så inderlig lei at dette gnålet, som stort sett starter med "du trudde kanskje at bla bla og blæh" Nei, jeg har aldri trodd at det er en stor andel kveite i fiskekaker, og jeg tror ikke alt er sunt bare det står et nøkkelhull på pakningen. Men jeg lurer på hvor mange som egentlig tror det. Og hvor skal det ende. Vil denne programserien holde på i så mange sesonger at de til slutt må ty til "du trudde kanskje at babyolje inneheld babyar du" eller "det er ikkje ein einaste prosent italienarar i italiensk salat, sjølv ikkje i den med kjøtt". Ligg unna maten min, Barstad. La meg få slippe å høre tutringa di i bakhodet hver gang jeg er på butikken.