En film som inspirerer uten at jeg har sett den

Hva har en spurv og en amerikansk prest felles? De har begge inspirert meg til dette blogginnlegget.
Jeg starter med spurven, som heter Richard. Jeg har, som overskriften tilsier, ikke sett filmen. Jeg bare liker ideen om denne spurven som tror han er en stork. Jeg tror ikke filmen handler om å være stor på det, å ha for store tanker om seg selv. Jeg håper i alle fall ikke det. I mitt hode bør dette handle om å ville noe mer enn å være en spurv i tranedans. Jeg ble inspirert av denne filmtittelen fordi jeg tenker at det kan handle om å ha tro. Tro på at jeg er noe mer enn det jeg har blitt. Eller tro på at jeg kan gjøre en stork sitt verk selv med spurvevinger.
Det er jo bare å se seg rundt, så er det historier over alt om de som startet ut med lite, men som endte opp der de ville. Mye jobb under veis for de fleste, men felles for dem alle er at de hadde troen på at de skulle klare det, og øynene på målet hele veien.
Jeg bruker ordet tro i vid forstand. Det kan selvfølgelig handle om barnetro, eller religiøs tro. Eller det kan handle om å tro på seg selv, og tro på at det går an. Eller det kan handle om alt i hop, i en og samme sekk. Det ene utelater ikke det andre, tror jeg.
I og med at jeg i starten spurte hva en spurv og en prest hadde felles, og med dette mellomspillet om spurv og om tro så skal jeg bruke noen linjer på presten også. Det er vel ikke overraskende for de som har lest litt av meg før, at det er dr Rev Mary det handler om. Forbildet mitt. Så god og så klok, men ikke lengre her. Men på YouTube der er hun. Og i går brukte jeg de to minuttene og tre sekundene det tar å høre henne prate om " hvorfor du skulle være lykkelig Nå". For de som vil, så er lenken herWhy you should be happy now
Rev Mary var like glad i metaforer som meg. Det var hun som lærte meg at selve Bibelen er full av metaforer. Innlegget hennes er mangslunget og kraftfullt, men budskapet er ganske enkelt. Hvis du skal vente på at absolutt alt i livet ditt er slik du ønsker det, for å være lykkelig, så kan du likså godt utsette hele greia. Tenk litt på det. Hvis du venter på tidspunktet der alle rundt deg oppfører seg slik som du ønsker, og at helsen din er fantastisk, at alle rundt deg er bekymringsfrie og lykkelige og du har drømmejobben og drømmekjæresten og hus og hytte eller hva det nå måtte være du ser på som nødvendig for å være lykkelig, så må du heller innfinne deg med å være ulykkelig.
Det er et stort poeng. Rev Mary tar det litt lengre i talen sin. Jeg har en mistanke om at dette er hentet fra en påskegudstjeneste, for da pleide hun å prate om at oppstandelsesdagen var alle sin mulighet til å starte på nytt. Alles mulighet til å gjenoppstå, komme seg ut av graven og være ny og fremadstormende. Og det er bildet hun bruker i denne sammenhengen også. De som venter på at alt skal være perfekt, de som har en haug av "hvis bare" og "når bare" før de skal bli lykkelig, det er de som ser at steinen rulles fra, men som forblir sittende inne i gravhulen.
Nå trekker jeg dette ned til meg, og hva dette betyr for meg akkurat her og nå.
Denne uken kjøpte jeg meg ny leilighet, noe kan kanskje virke både handlekraftig og impulsivt, sett utenfra. Men la meg være ærlig: jeg har tenkt frem og tilbake på pusse opp her, eller flytte til noe nyere, i minst fem år. Og så har jeg utsatt det. Fordi jeg bare skulle vente til..ja hva da. Til det passet inn i livet mitt med det stresset som dette fører med seg. Men så en dag sa jeg, nok er nok, og klikket på en knapp i en annonse på Internett som sa "klikk her" hvis du ønsker verdivurdering. Og så ringte en megler og avtalte tid. Litt senere prate jeg med banken, og så rullet snøballen i gang. Før jeg var helt forberedt på det fant jeg en leilighet som jeg likte kjempegodt, som fylte alle kriteriene jeg hadde satt, og jeg dro på visning og ble enda mer begeistret. Jeg la inn bud og dagen etter ringte megleren og sa at "no har du kjøpt ny leilighet".  Og et lite øyeblikk så tenkte jeg" og så akkurat nå da, som jeg er litt sånn halvveis ute av drift..."
Men så skjedde tre ting på en gang. Takket være Facebook så dukket videoen med Rev Mary opp på torsdag, fordi jeg hadde delt den på veggen min på same dato for mange år siden. I tillegg ringte storesøstra mi og sa at hun kommer og hjelper meg når jeg skal flytte. Og så dukker reklamen for denne Richard storken- filmen.
Og derfor sitter jeg her nå og skal trekke trådene fra spurven og presten ned til meg og hva de gjorde med meg. Det føles som tankene mine fikk et anker å henge fast i. Et anker som sier Du må velge å være lykkelig nå. Det er nå som Er øyeblikket du har ventet på.  Et anker som sier: dette går så bra. Tenk på hvor fint du får det i august når du er ferdigryddet og ferdig flyttet. Derfor velger jeg å tenke at jeg fikk tilslaget på den nye leiligheten fordi det var mitt lykkelodd den dagen. Jeg fikk en opptur som jeg faktisk fortjener. Lykken smiler til meg, og jeg lar det være fokuspunktet. Jeg lar dette være gullbilletten til sjokoladefabrikken, og så får helse og energi komme etter i det tempoet jeg trenger,  mens jeg blåholder på lykkefølelsen.