Morgenkaffe med utsikt til den fredelige dammen med skilpadder som nekter å la seg avbilde, gir inspirasjon til mye. Men i dag ble dammen en metafor sett i lys av små glimt fra norske nyheter.
Jeg skrev en gang et innlegg som het noe slikt som "livet er for kort til å lese kommentarfelt". Dette er en leveregel jeg har fulgt ganske mye, men noen ganger blir jeg litt fristet like vel. I det siste har det vært noen saker som jeg har lest noen få kommentarer på, og biter av disse kommentarene har tydeligvis satt seg i hodet mitt, for i dag kom de veltende ut, ukronologisk men med en egen orden som for så vidt var en disposisjon til dette innlegget.
Jeg har ikke kommentert så mye rundt det med at ordet indianer skal ut av ordbøkene, og jeg lot også Jensens kostyme gå relativt stille forbi. Ikke fordi det er uviktig, men fordi mange nordmenn er like dårlige på å håndtere ytringsfriheten i kommentarfelt som de er til å håndtere alkohol i syden, og jeg ville ikke frivillig legge ut et innlegg eller en kommentar som kunne gi vann på mølla.
Jeg har i de siste syv årene vært en del turer til USA. Alt på første turen skjønte jeg at begrepet "Native American" var benevnelsen man nå brukte om Amerikas urbefolkning, (som på grunn av Christoffer Colombus sin feilnavigering eller feilberegning har blitt kalt "Indians".) Amerika har i årenes løp prøvd å rette på den urett som de har begått mot sin urbefolkning, og en riktigere benevnelse er vel et av tiltakene. Og det har ikke vært store debatter her rundt innføringen av en mer korrekt benevnelse av en folkegruppe, så vidt jeg vet. Nå er det fristende å trekke dette inn i en debatt om hvordan Norge har behandlet sin urbefolkning, og at vi også forsøker å gjøre bot, og bør fortsette med det,men jeg lar den ligge.
Det var Jensen og kostymet og det store norske leksikon jeg var inne på. Du store min tid så mye ny kunnskap man kan få ved å lese kommentarfeltene. Ikke visste jeg at det var en menneskerett å få lov til å leke kåbbåy og indianer. Jeg visste forså vidt heller ikke at jo mer du har lekt kåbbåy og indianer og ikke minst lekt uten hjelm, jo større utfordringer ser det ut til at man har med rettskriving. Hm, kanskje det ikke er ufarlig å leke uten hjelm. Nok om det. Jeg har heller aldri visst at retten til å bruke ukorrekte benevnelser og retten til å bli fornærmet når man ikke kan bruke de ukorrekte benevnelsene går foran retten til å bli benevnt med en akseptabel benevnelse. Jeg finner det meget interessant at de samme folkene som regelrett sutrer over at de ikke kan bruke ordet indianer, i samme setning kaller Native Americans hårsåre og sutrete.
Det er kanskje ikke så lett å sette seg selv i en annens situasjon eller gå en mil i andres sko. Men jeg skulle likt å visst hvor mange av de samme tidligere norske kåbbåyene som ble med i hylekoret da ulven kom på melkekartongene. En kommentar i den anledning var ikke et kommentarfelt, men en overskrift til et innlegg. Jeg husker ikke ordrett, men det var noe sånt som "Kan det være et problem om noen tegner profeten Muha....hva f...Ulv på melkekartongen. Er det mulig?!". En av favorittene mine i kommentarfeltet under melkekartongbildet var "Tror Tine at det ikke er samarbeid mellom sauebønder og melkebønder". Jeg undrer meg fremdeles over den. Det var selvfølgelig mange kommentarer om hensynsløshet, mangel på respekt osv. også. Jeg var veldig fristet både til stille spørsmål ved den fulle forståelsen for Jensens valg av kostyme kontra hylekoret rundt ulvebildet, men det hadde bare blitt møtt med usakligheter og i verste fall trusler. Jeg var også fristet til å ta det helt ut og spørre om det var mer respektløst å provosere de som ikke liker ulv enn vi som ikke liker nisser, og som har blitt provosert for ikke å si torturert i årtider. Men fornuften tok meg der også. Man tuller ikke med ulv.
Ulvebilde-debatten dabbet av. Neste sak var den triste saken om syttenåringen som overfalt tolvåringen. Der må jeg si jeg vegret meg for å lese kommentarer, men jeg måtte bare. Hvorfor? Fordi NRK hadde skrevet en oppfordring. De presiserte at både gjerningsperson og offer var barn, og ba folk ta hensyn til det i sine kommentarer.
Første kommentaren som møtte meg, var en med masse ord som jeg ikke vil gjengi, der budskapet var øye for øye tann for tann hva straff angår. En annen kommentar sa at søttenåringer ikke var barn, begrunnet med alle søttenåringene som kjempet og falt i andre verdenskrig. En kommentar skilte seg kraftig ut: "Hvorfor i all verden har dere kommentarfelt på denne artikkelen, NRK?". Den trykte jeg liker på, fordi jeg tenkte akkurat det samme. Det er kanskje ikke så overraskende med tanke på utsagnet mitt lengre opp, der jeg sammenligner håndtering av ytringsfrihet med alkohol på sydentur.
Siste artikkel. I går. Jeg leste bare overskriften, som sa "De fleste av de som blir kastet ut av kommentarfelt, er menn i femtiårene". Overskriften sier jo egentlig bare noe om den lille gruppen som blir kastet ut fordi de har for stygge kommentarer. Jeg tror ikke det var kun meg som bare leste overskriften, men det kan se ut som det var bare meg som leste den sånn som jeg leste den. Første kommentar: jeg har leste stygge kommentarer som er skrevet både av kvinner og av bønder. La meg gjette at kommentaren var skrevet av en mann i femtiårene. En annen kommentar sa "vi må huske at menn i femtiårene ikke er vant til å si sin mening , og at det da lett kan bli litt mye når de først gjør det". Kan det være skrevet av et medlem i et bitte lite religiøst samfunn der menn skal tie i forsamlinger, og menn skal lyde kvinnen?. For meg var det et interessant stykke lesning fordi jeg aldri har tenkt på kjønn eller alder på de som skriver de styggeste kommentarene, men at de ofte tyr til disse "jeg ble slått som barn, og det ble folk av meg. Jeg troen ikke barn har vondt av en smekk"- argumentasjonene. Og at vi kanskje havner minst femti år tilbake i tid før vi finner fysisk avstraffelse som "fortsatt ikke uvanlig". Jeg håper jo vi skal lengre bak i tid, men...
Jeg har ingen fiffig avrunding på dette innlegget. Jeg håper bare at søttenåringen og tolvåringen ikke leser kommentarfelt. Fordi ingen av dem har godt av det. Jeg må også si at jeg finner det forfriskende med ulv på melkekartongen, og håper den ikke er borte. Det vil ikke si det samme som at jeg er i mot verken bønder, sauer men at jeg er lei av nisser og liker at den norske faunaen pryder kartongene i stedet.
Jeg ser ut på endene i dammen. Det er ikke slike pene stokkender med glinsende grønt. Disse endene er ikke spesielt vakre. Og de kommer inn for landing på en lite grasiøs og mer klumsete mageplask-måte enn noe annet. De har sin rang, og de dytter og kvekker til hverandre. Men de står i samlet flokk når naboen kommer med kosten for å jage de ut av blomterbedet. Da er det en for alle og alle for en. Også når de kommer opp igjen tjue sekunder etter at naboen har gått inn med kosten. Da er liksom kvekkingen litt skadefro og samstemt. Men endene plager ikke ibisene. Og ekornene får være i fred. Og skilpaddene driver sikksakk mellom fuglene og fiskene, og kunne ikke brydd seg mindre. Ser de på oss mennesker sånn også. Tror de det samme om oss. At vi lever i harmoni og ikke kunne brydd oss mindre om hva naboen gjør. Kanskje, for de har jo ikke nettaviser og Facebook og kommentarfelt.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar