I årenes løp har adventskalenderen blitt revolusjonert. Det er vel slutt på de kalendrene jeg hadde, med små plastfigurer inni. Sjokoladekalendrene lever fremdeles, men det har blitt mange av dem, i mange prisklasser. En av de dyreste er vel den fra Pascal. Jeg ser også det er bodyshop-kalendre, legokalender, jeg har hørt om te-kalender og ser at flere har vin-eller øl-kalender. Det erogså koselig å se at flere fremdeles holder på de litt mer gammeldagse og hjemmelagede pakke-kalendrene. Jeg liker at noe holder seg på samme vis.
Jeg så ideen et eller annet sted, om at man kunne ha adventskalender med gode gjerninger bak hver luke. Enkle ting som "bære handleposene for noen opp trappen" eller "måke snø for en eldre nabo". Jeg har jo skrevet flere innlegg oppgjennom tidene som handler om hvor lite som skal til, og denne kalenderen er helt i tråd med det. Erfaringsvis så kunne alminnelig høflighets som "holde opp døren for en annen" og " flytte vesken/sekken din slik at setet ved siden av deg på bussen blir ledig" stå i noens kalender også. Det handler om Fokus. Om å flytte fokus fra alt man må gjøre for seg selv, og til det bitte lille som tar liten tid men som betyr så mye for andre. Jeg synes det er et godt alternativ til adventskalender. Kanskje særlig da, når mange har hodet fullt av alt de må gjøre før jul. For det blir jo som kjent ikke jul uten...alt for mye. Jeg orker ikke gå inn på å minne om " the reason for the season" i år også. Jeg bare stadfester at jul blir det uansett, fordi den er datofestet og til minne om noen. Og, hvis du er en av dem som har hundre ting å gjøre: skriv ned 24 av dem og gjør en av tingene hver dag. La det bli dagens utfordring eller overraskelse, eller nesten en lek.
Et annet alternativ til adventskalender er litt i tråd med lykkekrukken. Skriv ned en ting hver dag som du er takknemlig for, ble glad for eller satte stor pris på. Det kan man trenge hele året, men desember er en av de mørkeste månedene i året, så kanskje man må bringe lyset inn på andre måter. Å skulle finne en positiv hendelse eller ting hver dag, kan bidra til et lite lys i mørket.
Det er så mye Facebook-oppfordringer og utfordringer om å legge ut statusoppdateringer om psykiske lidelser eller kreft, eller enklere som å legge ut et sort-hvitt bilde i sju dager uten kommentarer og folk. Forresten artig å se hvor vanskelig det er for noen å bare legge ut de bildene uten å kommentere.
Hva om vi skulle legge ut en statusoppdatering hver søndag i desember som viste at vi tok oss tid til å sette seg ned og tenne adventslys, mens vi tenkte på noe helt annet en lammerull, pinnekjøtt eller hvor lysene til juletreet var. Eller om vi ble oppfordret til å sette oss ned hver dag og bare være i nuet, uten å poste det hverken her eller der. Ta oss tid til å kjenne etter hvor godt vi har det. For la oss innrømme det, de aller fleste av oss har det utrolig bra. Og hvis du nå sitter å tenker på noen du kjenner som ikke har det bra: kanskje din kalender skal være å ringe eller besøke denne personen innimellom da.
Jeg starter min adventstid i solen. Her på verandaen, som vanlig med morgenkaffen min og dagens underholdning;en hakkespett, er det lett å ta både fem og ti minutter til å kjenne på hvor godt jeg har det. Solen er vitaminer, men solen er også smertestillende for oss med stive og støle ledd og kropper. Jeg skal jo hjem igjen, og det pleier å være en brå overgang. Men denne gangen skal jeg prøve å fortsette mitt valg av adventskalender: å kjenne på hvor godt jeg har det, og skrive ned en god opplevelse eller noe jeg er takknemlig for, hver dag. Jeg skal også tenne lys på søndagene, og for oss som tilhører den lille gruppen som anerkjenner julen som en kristen høytid, så kan det nok hende det leses et vers eller synges en sang også. Du skal ikke se bort ifra at jeg gir bort setet mitt på bussen eller hjelper noen med et løft også, i løpet av desember. Men det er en del av de totale 365 dagenes oppgaver.
Ha en velsignet adventstid, og enten du har sånn eller slik eller ingen kalender: husk å trekk pusten en gang i blandt. Kjenn kald luft fylle lungene eller varm sol treffe huden. Spis, be, elsk, som Elizabeth Gilbert ville oppsummert det.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar