Nå er det kanskje noen som leser overskriften og tror jeg har funnet meg en ny jobb, eller (Gud forby) en ny kjæreste, eller at jeg gir opp dette landsens livet og skal flytte tilbake til byen. Jeg kan med dette avkrefte alle slike teorier, og mer er det ikke å si om det.
Nå er det mulig at overskriften er litt misvisende, for mange deler av det nye livet er jo godt igang etter et år. Mye har skjedd, og mange vaner og rutiner er etablert og utgjør en god hverdag. Jeg kjenner at jeg har god oversikt over jobben, selv om det fremdeles er smeller å få og feller å gå i. Jeg har funnet min plass i mitt gamle samfunn, og det er mange som har ønsket meg velkommen tilbake.
Jeg har hatt mye tid til å tenke igjennom og bearbeide inntrykk og opplevelser, og jeg tror at hybellivet har bidratt til det. Det er relativt oversiktlig å bo på hybel. Det er lett å holde orden, og jeg som hadde visualisert hvordan dette livet kunne være på forhånd, fant fort rytmen i hverdagen. Selv om det er gamle venner jeg bor hos, så har jeg ikke løpt ned dørene hos dem, men å vite at de har vært der har vært en trygghet, og jeg er utrolig heldig som har slike fine folk i livet mitt. Hjelp til å flytte får jeg også.
Nå nærmer det seg siste fase i overgangen til min nye tilværelse. Flytteesker er kjøpt inn, og koffertene står klare. Å pakke ned en hybel bør være en ganske grei og rask jobb, for alt skal pakkes ned og bli med over i ny bolig. Det er to uker til flyttelasset kommer fra Oslo. Så får jeg se da, om jeg var for slapp i ryddeprosessen der og om jeg må ta meg noen runder på ReMidt for kasting eller levering til gjenbruk. Like spennende er det også om møblene passer inn, og om merkingen på kassene er like logisk nå som det var da jeg pakket.
Det er mange som har en teori om at om du har kasser du ikke har pakket opp når det har gått en tid, de kan du bare kaste for der er ikke noe du savner. Jeg levde i den teorien da barndomsheimen skulle tømmes. Jeg kastet eskene merket med Marit, uten å åpne de. Jeg kjenner jo litt på det fremdeles. Ikke mye, men litt, så jeg tenker at jeg nå får åpne det gamle livet eske for eske og ta stilling til om det hører til fortsatt når jeg ser det. Det var bare én eske som fortsatt var pakket da jeg skulle flytte fra Oppsal, og det var esken med innrammede bilder. Jeg hadde færre på veggen der, opphengt på de krokene som var igjen etter forrige eiere. Nå som jeg flytter inn i helt ny bolig, så kan jeg bestemme sjøl. Og nå finnes det også ulike opphengsløsninger som ikke krever drill og plugger eller gipsanker.
En helt ny leilighet er vel ikke som blanke ark, for det er jo samme gamle meg som flytter inn. Men det er likevel litt ny start. Ingen spøkelser eller minner som sitter i veggene. Møblene er selvfølgelig fra hovedstadslivet, men det er jeg som har valgt de og kjøpt de.
Alt dette tenker jeg på. Jeg våknet med et kaoshode i dag, med panikk i kroppen og øresus. Gardiner, tenkte jeg. Jeg har jo ikke gardiner som passer. Eller lamper. Hva med lamper. Og så må jeg si til meg selv at det ordner seg da. Alt blir etter hvert. Det er jo lys under kjøkkenskapene. Og taklys i gangen og på soverommet. Alt blir. Til slutt.
Jeg skrev dette innlegget for to uker siden. På fredag tok jeg over leiligheten og fikk nøklene til min nye leilighet. Siden da har det gått litt i ett, med huskelister, innkjøpslister, noen turer ned i Svartvassbakkan med esker som var ferdigpakket. Været har vært begredelig, og veiene like så, så jeg er spent på morgendagen. Men, jeg har esker å pakke ut mens jeg venter på flyttelasset, og om veiene er for glatte, så tar jeg på meg brodder og går ned. På tirsdag får jeg hjelp til siste rest fra hybelen, så dette er enten siste natten eller nest siste natten før jeg bor i mitt nye hjem.
Rart å tenke på, men inne til jul. Det blir fint
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar