Morgenfugler og andre fjærlette tema

Dette innlegget begynte egentlig for noen dager siden. Som ivrig fuglekikker og fuglefotograf har jeg  fått øynene opp for Østensjøvannet og også da Østensjøvannet venner sin Facebook-side. Der er det mye både bilder og informasjon om fugler, og i det siste har jeg lagt merke til noe som jeg ikke var klar over. Slik jeg tolker det, så har Østensjøvannet blitt så tett befuglet at det har blitt litt sånn europeisk kongehus over det. Man blander seg innenfor egen krets, kanskje på tvers av revirgrensene, men likevel er det så innenfor at det blir hybridarter ut av det. Det er litt sånn "gås er gås" holdning ser det ut for,  og da blir det hybridgjess med sine utfordringer. Noen mangler litt pigmenter. Andre får kortere eller lengre nebb. Noen er kanskje litt villere. Den siste måneden har jeg sett tre forskjellige varianter av disse søskenbarn-blandingene, og det er jo litt bekymringsfullt altså. Jeg ser at det er stor bekymring for fremmede arter når det gjelder planter, men jeg håper at det kommer noen nye fugler til, som kan få nytt blod inn i storfamilien.

Ut fra dette tankespinnerier gik det videre til alle de truede artene som er ved vannet. En av disse er hettemåkene. Unnskyld meg, men hvis hettemåkene er utrydningstruet. Hvordan kan det da ha seg at i hekketiden, altså nå, så oppleves det som om hettemåkene er i ferd med å ta over hele Østensjøvannet og resten av miljøparken. Det er så mye fjær, vingesus, nebb og skrik i disse hettemåkekoloniene at man nesten ikke ser andre fugler. Det er et dristig svanepar som har laget rede i nærheten av den ene kolonien, men bare ett par som jeg kan se. Så hvem som egentlig er truet, ja det kan man lure på.

Men det var morgenfuglene jeg egentlig hadde tenkt å skrive litt om. For makan til ufortjent rykte.

Jeg så på fb i går at de første små dun- nøstene var klekket frem. Det var en kanadagåsunge som var avbildet. Nå er de kanskje noen som blir opprørt over at det var en kanadagåsunge, for det er en stor bekjemping hver vår av disse store og forurensende gjessene, ved at man punkterer eggene deres. Noen barn blir det tydelig vis til tross for dette, i og med at det ligger et bilde av en sånn liten fluffy en på fb. Og da jeg så bildet, bestemte jeg meg for å stå opp tidlig i dag, for å kombinere tur til jobb og fototur. 

Det heter jo å stå opp med fuglene eller stå opp før fuglene, kanskje en videreutvikling av å stå opp før hanen galer? At haner er tidlig oppe og galer, det har jeg opplevd, så det holder stand. Og derfor strevde jeg meg ut av senga litt før halv seks i dag morges for å komme meg av gårde slik at jeg kunne være nede ved vannet og ta bilder av fuglene i morgensol. Jeg var der nede, trøtt og treg, før halv sju. Fire grågjess drev sakte retning Abildsø, alt for langt ute på vannet til å få gode bilder.
Jeg gikk og jeg kikket, jeg kikket og jeg gikk. Det var varmt, og fotosekken gjorde meg klam på ryggen. Jeg gikk og kikket. Et par kråker. En skjære. Jeg gikk og gikk. Hettemåkekolonien var nesten tyst. Kanskje ti måker som byttet på å fly litt. En svane i en bakevje.
Bølerbekken. Åtte ender som ikke en gang kom padlende i håp om mat. Og jeg har jo ikke med meg mat, for fugler skal ikke ha brød, og dessuten spiser rottene brød, så da mater jeg rottene hvis jeg kaster ut brød. Og druer har jeg aldri til overs. Men nok om det.
Ved lekeplassen var det flere fugler. Kanskje tretti måker og tyve gjess...som lå stille på bakken og halvsov. Ikke en eneste dunet liten tass. Bare uendelig trøtte voksne fugler. Og masse fjær.
Jeg gikk til og med den lille naturstien som går inn i et litt fuktigere område i sydende av vannet, og videre gjennom et lite granfelt. Mygg. Bøttevis av mygg. Litt kvitter, og mer mygg.
Jeg må si at jeg følte meg ikke så rent lite snytt da jeg kom frem til jobb. Svett i panna, svett på ryggen og med tre bilder, alle av halvsovende ender og måker. Morgenfugl liksom. Ja, hvis man skal tolke ut i fra dagens opplevelse da, så er det lav terskel for å bruke morgenfuglbegrepet.
Dette måtte jeg prate litt om i lunchen. Og det som jeg og kollega Torunn konkluderte med, var at her m det ha vært fest. Det er jo sånn, selv blandt oss tobeinte, at de med kun dun på overleppa gjerne sniker seg ut på en fest og er ute lengre enn avtalt tid. Og da sitter jo ofte engstelige foreldre oppe. Og dagen etter kan det være husarrest eller bakrus som holder de dunbefengte i seng mens foreldrene hviler utslitt et annet sted, før de skal hjem og prate om det. Så slik er det. De fuglene vi hører tidlig på morgenen er de single, og de gamle fuglene. De andre, ikke så mye som et pipp før åtte. Og så jeg som egentlig sov så godt når alarmen ringte i dag.