En sang som kom ved morgengry

Det er så lett å gi seg hen til tunge mørke tanker,
når stillheten er stor og ensomheten siger inn.
Når pusten går i hopsatakt og hjertet slår og banker,
og skyene glir fort av sted på heftig sommervind.
Da trenger du en siktepunkt, litt høyere enn bakken,
mot himmelblå der morgenrøden leker siste lek.
Du strekker deg mot lyset, tar et siste kast med nakken,
og setter over mørkets hav en lys og munter strek.

Vi skal lage gode minner, vi skal synge fine sanger,
vi har mye vi skal gjøre frem til natten faller på.
Når kvelden kommer har vi pratet gjennom det vi skulle,
 og livet selv det smiler lunt og vakkert til oss nå.

Jeg starter dagen utendørs mens verden er litt stille,
litt skyggefullt men mildt i morgenbrisens svale pust.
En kaffekopp er med på å gi nattens tanker hvile,
og alle hjernens tannhjul børstes sakte fri for rust.
Jeg sikter frem mot ferie, mot uker uten ansvar,
en tid der jeg kan slappe av og bare være fri.
To uker fylt av latter, sol og alt som det en drøm har,
en tid å se tilbake på, en munter gledessti.

Vi skal lage gode minner, vi skal synge fine sanger,
vi har mye vi skal gjøre frem til natten faller på.
Når kvelden kommer har vi pratet gjennom det vi skulle,
 og livet selv det smiler lunt og vakkert til oss nå.