Ingen kan vite

Ingen kan vite hvordan været blir.
Ingen vet hva pandemi betyr,
for fremtiden vår, men vi ser etter tegn.
Og vi ser på yr, og tror det blir regn.

Ingen vet sikkert, når vi kan reise,
eller om vi kan fly, og til hvilken by.
Grenser er stengt, og folk må vente,
til kostelig pris, med historisk lav rente.

I uvisse lever vi, alle som en,
selv om vi er skitten, selv om vi er ren.
En pandemi gjør ei forskjell på noen,
selv om vi har, eller har mistet troen.

Jeg lurer på noe, så mye og mangt,
jeg trenger å reise, og det er langt.
De stengte grenser, når vil de åpne,
jeg vet om min min krig, men hva er våpnet.

Til neste år kanskje,
det virker så lenge.
Jeg trenger et håp,
og litt lys kan jeg trenge.

Men alt det jeg hører,
 er vent, bare vent.
Og venter, det gjør jeg,
tidlig og sent.